Det er ikke noe å undre seg over. For selv Satan skaper seg om til en lys...
Paulus og de falske apostlene
11Jeg skulle ønske at dere ville tåle litt galskap av meg! Ja, dere får tåle det!
2 For
jeg vokter dere med Guds brennende sjalusi. Jeg har forlovet dere med
Kristus, og bare med ham, for å føre dere til ham som en ren jomfru.
3 Men
jeg er redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres
tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet
til Kristus.
4 For
dere tåler det svært så godt når noen kommer og forkynner en annen
Jesus enn ham vi har forkynt, eller når dere får en annen ånd enn den
dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere har tatt imot.
5 Jeg mener at jeg ikke står noe tilbake for disse superapostlene.
6 Om jeg kanskje er ulærd i talekunst, er jeg ikke uten kunnskap, og den har jeg alltid og i alle spørsmål lagt fram for dere.
7 Var
det kanskje en synd av meg at jeg forkynte Guds evangelium for dere
uten betaling, og dermed ydmyket meg selv for å opphøye dere?
8 Andre menigheter har jeg nærmest plyndret; jeg fikk lønn av dem for å kunne gjøre tjeneste hos dere.
9 Da
jeg var hos dere, ble jeg ikke til byrde for noen av dere når jeg
trengte noe. For brødrene som kom fra Makedonia, ga meg det jeg
manglet. På alle måter passet jeg på å klare meg uten hjelp fra dere,
og det skal jeg også gjøre heretter.
10 Så visst som Kristi sannhet bor i meg, denne ære skal ingen i hele Akaia få ta fra meg!
11 Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Det vet Gud jeg gjør.
12 Men
det jeg har gjort hittil, vil jeg fortsatt gjøre. For noen vil gjerne
ha skryt for at de er slik som jeg, men den muligheten vil jeg snyte
dem for.
13 Disse er falske apostler, troløse arbeidere som opptrer som om de var Kristi apostler.
14 Det er ikke noe å undre seg over. For selv Satan skaper seg om til en lysets engel.
15 Og da
er det ikke rart at hans tjenere skaper seg om til tjenere for
rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger.
«Den evigvarende stjerne»
Ifølge
legenden steg Astarte ned på jorden som en ildfull stjerne og landet i
en sjø ved Alphaca i nærheten av Byblos. Astarte er en av de eldste
gudinnene fra Midtøsten; hun kan spores helt tilbake til yngre
steinalder og bronsealderen og er svært lik Isjtar i Babylon, Hathor og
Isis i Egypt, Kali og Irdrani i India, Afrodite og Demeter i gresk
mytologi og Frøya i norrøn mytologi. Hebreerne tilba henne som
sidonernes gudinne.
Astarte ble assosiert med
månen og kalt Universets moder, hun som gir liv til alt på jorden. Hun
regjerte over himmelens lysånder, som kunne ses som stjerner fra
jorden. Herfra kom navnet Astroarche, «Dronning over stjernene». Det
hevdes også at «Easter», det engelske ordet for påske, har sitt opphav
i hennes navn.
Legender i Syria og Egypt knytter Astarte til «Den svarte madonna».
Hvert år ble det feiret en jomfrufødsel den 25. desember, slik at solen
skulle fødes til et nytt år. Astarte ble ofte omtalt som «Den himmelske
jomfru».
Astarte hadde og har mange egenskaper, derfor har hun også mange symboler:
Økende måne: det feminine
Kuhorn og sol: symbol for Den store moder
Oksehode: symbol for fruktbarhet og herskerkraft
Lotus:
bæres av Den store moder i egenskap av månegudinne. Lotus er lysets
blomst, og selve blomsten har form som flammende solstråler; stilken er
navlestrengen. Lotusblomsten har kreative og skapende krefter
Due: budbringer av den hellige visdom
