Med storm i vente...
Bodø
radio, Bodø radio, Kaller alle båter! Etter værmeldingens varsel ville
vinden øke utover dagen til stiv kuling, og vi kunne forvente
bølgehøyder fra 4 til 7 meter. Hvor i helsike er medisinene mine? Har
du tatt dem, de lå i en boks inntullet i en jokerpose?! Vi lette
overalt i byssen og den dystre stemningen økte i takt med vindkastene
som tok tak i bølgetoppene, - faen jeg finner ingenting i dette rotet!
Dima smatt opp leideren og forsvant bak i styrhuset, imens ryddet jeg
av bordet, vasket opp så det skvulpet over kummens bredder av
ukoordinerte bevegelser i ømme armmuskler.
Jeg
har det! Kanskje jeg kan ringe Jo - han finner ting, - det vet jeg med
sikkerhet, - tenkte da jeg var ferdig i byssa og stavret meg opp
leideren, tok tak i døren med venstre hånd, skjøv den opp og entret
styrhuset med; Dima jeg har en venn som jeg kan ringe! I det samme som
jeg nå holdt høyre arm foran døren kommer det en bølge og båten legger
seg hardt over mot babord. Det hele skjedde så fort at jeg hadde ikke
mulighet til å dempe den ufrivillige flygeturen. Med enorm kraft traff
høyre underarmsmuskel og skulder akkurat inn i hjørnet på
kontrollpanelet midt i båten. Døren svingte opp mellom armen og resten
av kroppen for så å bråstoppe sammen med meg som i et margevræl falt
bakover i neste sekund og ble liggende på dørken, - kjenner svetten
komme og en kvalm, tom følelse lammet kroppen for en stund.
Da
vi kom til land var det bare å kreke seg av båten med armen i fatle,
morfinpillen lå fortsatt i lommen, smertene jog gjennom kroppen idet
jeg svingte meg mot venstre, over rekka og landet trygt på kaien. Hva
er det, har du skadet deg? Neei - ikke så veldig, - mest bare bes, -
mest for å slippe unna slogingen, - du vet - hihihi!
Etter en lang ettermiddag som handikappet segnet jeg omsider om på soveværelset og sov tungt til langt ut på neste formiddag.
Morgenstellet
var gjort unna og noen mail besvart, ringte så husverten for å få vite
hvor stort beløpet var samt og å få betalt denne strømregningen, -
Typisk, - opptatt.
Armen
verket ikke lenger slik jeg hadde fryktet i går og slo meg til ro med
at "skaden" var muskulær og det ville gi seg i løpet av noen dager.
Kledde godt på meg og gikk ut i den friske ,vinterdagen.
Da
jeg kom foran kjøkkenvinduet satt husverten fortsatt med telefonen til
øret og snakket lystig med en urolig penn dansende mellom fingrene,
munnen og notatblokken.
Hei, - Jeg har prøvd å ringe deg og det var godt du var der, - så jeg stakk heller bare oppom, .alt vel? Fine ting - hehe!
Hei - kom inn, kom inn, - Jeg er ferdig (...vi snakkes! - Ja jeg ringer deg litt senere...)
Regningene
var unnagjort og samtalen dreide i retning daglig drift av
utleieobjektet og oppsett av båt på slipp samt markedsføringstiltak for
turistsesongen. Hadde jeg bare funnet visittkortmappen min, der har jeg
flere kontakter som bør oppdateres og du skulle bare visst hvor mye jeg
har lett. - Overalt!
Jeg kan ringe Jo, han finner ting!
Tuller du?
Nei!
Jeg har nummeret på telefonlisten fra da vi møttes i lavvouen til SSF
inne i Skibotn sist sommer, - han fant noen greier som tilsynelatende
var sporløst borte og så hjalp han meg med en schakra åpning som var
helt rå, - ba meg komme tilbake litt senere slik at han kunne lukke,
men det ble ikke nødvendig for jeg deltok i en guidet trommereise der
sjamanen beskrev lukkingen og da klarte jeg det - Herlig! Har tenkt en
del på han av en eller annen grunn i det siste, han er en kunnskapen
mann!
Hei
Jo, takk for sist, - kan du hjelpe meg å finne noe som er på avveie?
Fint, - Jeg gir telefonen til husverten, hun beskriver etter beste evne
hva hun har mistet og omstendighetene rundt tapet.
Hva heter du og når er du født? Greit, - ring meg igjen om fem minutter!
Sekundene går taktfast videre og spenningen merkes etter hvert i rommet som forventning - godt!
Det
jeg ser er at den kan ligge på kjøkkenet i utleieobjektet, andre skuffe
fra venstre, - dere er vel ikke der i huset nå? Er dere langt unna?
Husverten
leverer meg telefonen med beskjed om at jeg må stikke hjemom for å se,
- Vi må komme på riktig bølgelengde for å jobbe bra og jeg setter opp
farta for nå er vi på sporet. Den skuffen som Jo nevnte kan ikke
inneholde visittkortmappen, det er jeg ganske sikker på idet jeg
skritter over kjøkkendørstokken med telefonen på øret og tømmer i all
hast innholdet fra rot skuffen utover gulvet for å få oversikt. Er du i
kjøkkenet nå? Ja, - og den er ikke her! - Kan du gå opp i tredje
etasje, på et av soverommene der i en trehylle, det står bøker og cder
i hyllen, - visittkortmappen er til venstre , det er også en datamaskin
ved siden av.
Oppe
på loftet går jeg inn på det sove rommet som jeg har fått stuet vekk
noen saker på, husker ikke noen trehylle, men den stasjonære
datamaskinen befinner her et sted og skanner rommet iherdig med
blikket. Nei - ikke her og da må det være på mitt soverom for der
ligger den bærbare på sengen, - Mappen kan da umulig ligge her inne for
såpass burde jeg da vite - Er det skråtak i noen av rommene der du er?
Nei!, - Hei, vent nå litt! Oppe i huset hvor hun bor nå er det skråtak
- det er jeg skråsikker på enda jeg ikke har vært der - jeg synes
tydelig å huske og ha lagt merke til det her en dag tidligere.
Vi
avslutter samtalen fordi jeg har kontantkort som koster flesk idet
kjøkkengulvet tømmes omhyggelig for etterlatenskaper og med avtale om
at han ringer opp meg denne gangen, og nå ti minutter senere befinner
jeg meg sittende på kontorstolen - i hennes hjemme kontor som bærer
preg av å være forholdsvis ny innflyttet selv om det ser ut som om hun
har får på plass det vesentlige. Blikket går fra datamaskinen i hjørnet
og langs trehyllen med bøker, cd’er og forskjellige oppbevaringsbokser
samt annen kontorrekvisita. - Der, - helt nederst til venstre er det en
boks. Kan du ta frem den sorte boksen der i hjørnet og se om
visittkortmappen ligger inni?
Hun
åpner boksen og blar gjennom innholdet idet jeg sender mobiloppkallet
til Jo og kan meddele han den gledelige nyhet, - Visittkortmappen er i
god behold! Hehe - Og forresten tusen hjertelig takk for hjelpen, Hva
er kontonummeret ditt? Hva? ...hvor jeg er? På Husøy i Senja, ja, - jeg
bor her for tiden, - sier du det, så hyggelig kanskje vi treffes igjen
da, - hva sier du, - et gammelt dødsfall som du undersøker, - det høres
interessant ut - Ja - vi snakkes! Takk igjen og lev vel!
Underarmsmuskelen
og muskelfestet i skulderen var så godt som leget da vi stakk til sjøs
neste natt på jakt etter storskrei, - Dima stod i styrhuset sammen med
Skipperen, Styrmannen og meg, - Fant du medisinen din Dima? Yes! You
know how it is, - our mirrorneurons and mimic drift allmost allways get
us puzzled in confusion! -Så et oppgitt "jeg forstår ikke det hele
enda" på Russisk, - etterfulgt av en østlig tysk glose som ikke egner
seg på trykk!
Sydvestkulingen
hadde løyet litt, en nymåne kom frem i skylaget, jeg så ned på
sølv-armlenken med halvmåner - smiler - Hva var det jeg hørte om været,
jo - det har aldri vært så galt at det ikke ble bedre og jeg må bare
erkjenne igjen samtidig som jeg "svelger" røyken fra min Camel at; det
finnes ikke tilfeldigheter, bare tilsynelatende forvridde virkelighets
bilder av en helhet og til tonene av Pink Floyd's; "Another brick in
the wall" driftet tankene tilbake i tid og rom. Will the twain ever
meet?
Oppfordring til lesere av gateavisen Virkelig:
Kjøp
tre Virkelighets-magasiner, behold ett for deg selv og gi to til noen
du Virkelig er glad i - la det gjerne bli en Virkelig (u)Vane!
Og les for det den Virkelig er verdt!
Med vennlig eplekinnsklem - Ceno - Verbal årelater
