- HELBREDELSE DEL 1
 -
HELBREDELSE: 

I Bibelen finnes en mengde beretninger om Guds inngrep til hjelp for mennesker i sykdomsnød.

Allerede i G.T. finner vi flere eksempler på dette. Gud sa til Israel: "Jeg er Herren, din lege!" 2. Mos 15,26.
Dersom de ville holde hans lov, så skulle han holde borte fra folket <<Egyptens sykdommer>>. David priset Herren som den som leger alle sykdommer, Sal. 103,3. Esaias sier at den lidende Messias har tatt våre sykdommer på seg, og at vi har legedom ved hans sår, ES. 53, 4-5.
I det kommende Messiasrike skal den fullkomne sunnhet råde, ingen innbygger skal si: <<Jeg er syk.>> Es. 33,24

I det Nye Testamente, har dette emne enda større plass. Det er ganske sparsomt behandlet rent læremessig, men det finnes en mengde beretninger om helbredelsesunder utført av Herren selv og av hans apostler. Det er da helt naturlig at vi møter det meste av dette stoff i evangeliene og i Apostlenes gjerninger.

a) Vi ser at Jesu helbredelsesgjerninger opptar en stor del av hans virksomhet i de 3 årene han trådte offentlig fram. Det var ikke bare de enkelte syke som er spesielt nevnt i N.T. som han helbredet. Ofte blir det fortalt hvordan de syke flokket seg omkring ham. <<Mange folk kom sammen for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer>> Luk. 5,15. <<Han forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom . . . og de førte til ham alle dem som hadde ondt . . .>> Mat. 4, 23-24. Jfr.8. 16-17; Mrk. 1,32-34; Luk. 4. 40-41. Overalt hvor Jesus forkynte evangeliet, der helbredet han også syke. <<Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torgene og ba ham at de måtte få røre om det så bare var ved det ytterste av hans kledebon, og alle de som rørte ved ham, ble helbredet>>, Mrk. 6,56.

Det som er nevnt i N.T., er jo bare en del av de gjerninger som Jesus gjorde; <<Også mange andre tegn gjorde Jesus for sine disiplers øyne, tegn som ikke er skrevet i denne bok>>, Joh. 20,30.

Det går klart fram av N.T. at Jesu helbredende gjerning er uløselig bundet til hans frelserperson og frelsergjerning. Overfor døperen Johannes bruker Jesus selv de helbredende gjerninger som et bevis for at han var den av Gud utsendte, Mat. 1 1,2-6. Og Matteus ser i dette en oppfyllelse av det som profeten Esaias hadde sagt om Messias; <<Han tok våre skrøpeligheter på seg og bar våre sykdommer>>, 8, 17.

b) Men disse gjerninger skulle ikke bare Jesus gjøre. Selv sa han: <<Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør, og han skal gjøre større enn disse, for jeg går til min Far>>. Joh. 14,12. Derfor ga Jesus sine disipler makt til å helbrede sykdom og skrøpelighet da han kalte dem til å forkynne evangeliet, Mat 10,1. <<Og når dere går av sted, da forkynn dette budskap: Himlenes rike er kommet nær! Helbred syke, oppvekk døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For ingenting har dere fått det, og for ingenting skal dere gi det>>, 10,7-8.

Disiplene ble altså kalt og sendt ut med makt og myndighet til å forkynne Guds rike og helbrede syke, Luk. 9, 1-2.
Det fortelles hvordan disiplene kom tilbake, glade over å se helbredelsesgjerningene. Det står at <<de helbredet folk alle steder>>, Luk. 9,6. Og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem, Mrk. 6,13.

Jesu ord og befaling om å forkynne Guds rike og helbrede syke var da ikke et ord som bare gjaldt de 12 apostler. Jesus venter at hvor evangeliet forkynnes, der skal også disse gjerninger og tegn følge med. <<Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen . . . og disse tegn skal følge dem som tror: . . . på syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet>>, Mrk. 16, 15-20.

c) De første kristne praktiserte Jesu ord, og de ba om at Guds gjerninger måtte åpenbares. I Apgj. 4, 29-30 leser vi om hvordan de ba: <<Og nå, Herre, hold øye med deres trusler og gi dine tjenere å tale ditt ord med frimodighet, idet du rekker din hånd ut til helbredelse og til tegn og undergjerninger ved din hellige tjener Jesu navn>>. Virkningene uteble ikke. Det kan vi lese i Apgj. 5, 12-16. Fra by og land strømmet folk til Jerusalem og førte med seg syke og folk som var plaget av urene ånder (psykisk syke), og de ble alle helbredet. Apostlenes Gjerninger forteller mange eksempler på guddommelig helbredelse. Foruten helbredelsene i Jerusalem, nevnes Fillip som helbredet i Samaria, Apgj. 19, 8-12; 28,9; 14,3. Helbredelse skjedde ofte i forbindelse med håndspåleggelse.

I sine brev regner Paulus med nådegaver til å helbrede som en normal fuksjon i menighetslivet. <<Gud satte i menigheten nådegaver til å helbrede>>, 1. Kor, 12,9.28. Og Jakob sier i sitt brev: <<Er noen i blant dere syk, han kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn, og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal de bli han forlatt>>, Jak. 5, 14-15.

Bibelteologene er nokså enige om at nådegavene til å helbrede har vært meget utbredt i den apostoliske tid, og de første kristne benyttet både nådegavene, bønnen, håndspåleggelse og salving med olje.

 I kirkehistoriens lys... fortsetter i:  Helbredelse Del 2









Webside drives av  Vistaprint