- GUDS RUSTNING
 -
Kle Deg i Guds Rustning!


"Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter i, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da klar med sannheten som belte om livet og med rettferd som brynje, og ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip framfor alt troens skjold; med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige,"
Paulus' brev til Efeserne, kap. 6 vers 10-18
 
Bli sterke
Når vi hører forkynnelse om hvordan vi burde være, og alt vi burde gjøre, så blir vi kanskje litt frustrert. For ingen forteller oss rent praktisk hvordan vi skal bli slik det blir forkynt at vi skal være. Alle som sprer evangeliet er forkynnere, og det er vel en viss fare for at den samme kritikken rammer oss. Men da er det fint med Paulus. Han sier ikke bare at du og jeg skal være sterke i Herren. Han sier også hvorfor: "så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep." Også sier han hvordan:

"Ta derfor Guds fulle rustning på." Så forteller han videre hva denne rustningen er. Den består av 6 plagg:

  1. Sannhet (Sannhetens belte)
  2. Rettferdighet (Rettferds brynje)
  3. Å dele evangeliet (Sko på føttene)
  4. Tro (Troens skjold)
  5. Frelse (Frelsens hjelm)
  6. Guds ord (Åndens sverd)

Vi kommer tilbake til denne bekledningen senere. Jeg hadde først lyst til å dele noen tanker om det å være sterk. For jeg har hørt en del forkynnelse om at vi skal være sterke. Vi skal stå imot djevelen, og ingen ting skal rokke ved oss. Så har jeg også sett mange "krampaktige" kristne. Kristne som bekjenner her og bekjenner der. Andre kristne skal ha et så perfekt ytre at de aldri kan innrømme den svakhet de egentlig kjenner på i sitt indre. Jeg tror på å bekjenne Guds ord, jeg tror på å leve et hellig liv, men jeg tror også på å leve et ærlig liv. "Ærlighetsteologien" kommer ofte i bakgrunnen for alle mulige slags "teologier". Jeg håper at dette er i ferd med å snu seg, at vi i tiden som kommer vil se mer ærlige og sanne kristne, som både tør å vise sin svakhet og sin styrke.
Bibelen er en interessant bok, som ofte har overrasket meg. Den setter mange ganger ting på hodet, i forhold til hva vi er vant med å tenke. Ta for eksempel det å være sterk - hva er det? Folk sier om noen som har mistet sine kjære at de er sterke, fordi vi ikke ser deres sorg så tydelig, eller så lenge. Men er det styrke? Vi snakker om personer som møter mye motgang, men ser ut for å klare seg bra - de er sterke, men er de det? Hva er styrke, og hva er svakhet?

Paulus snur alt dette på hodet, og så sier han: Når jeg er svak, da er jeg sterk (2. Kor. 12:10). Et merkelig utsagn. Svakhet i våre øyne er å vise at vi er fulle av følelser. Gleden har vi lov å vise, men hva med sorgen, gråten, usikkerheten, tvilen, depresjonen, og angsten? Kanskje Paulus mente, at når vi er svake i menneskers øyne, da er vi sterke i Guds øyne? Jeg tror det. Vi kan bety så uendelig mye mer for hverandre dersom vi bare ville vise våre innerste følelser for hverandre. Men da er vi også mye mer sårbare. Det er når du gjør deg sårbar og svak at du er sterk nok til å bety noe for andre mennesker.
Jeg har hatt samtaler med veldig mange mennesker, kanskje særlig unge mennesker. Det jeg har opplevd er at jo mer personlig jeg har vært, jo mer jeg har delt av mine egne både gode og vonde opplevelser, mine følelser og reaksjoner, til mer hjelp har jeg vært for de mennesker jeg har snakket med. Men det koster meg noe, for jeg vet at flere og flere etter vært blir kjent med mine svakheter og kamper - og jeg vil jo helst være sterk i andres øyne! Det kan også være sårende hvis jeg får høre det jeg har delt med ett menneske bli gjengitt av andre. Men kanskje det er prisen for å være til hjelp for hverandre?

Å være sterk på denne måten er faktisk en del av Guds fulle rustning. Den rustningen som verner oss mot djevelens lumske angrep. Det blir nemlig et vern imot fristelsen til å spille fromme kristne. Den hardhet og styrke som samfunnet rundt oss ofte viser blir beseiret med menighetens guddommelige kraft til å vise svakhet og ærlighet. Tenk deg et fellesskap hvor du kan være den du er. Et fellesskap hvor du ikke behøver å anstrenge deg for å være som de andre. Et fellesskap hvor det er plass for den kjærligheten som engasjerer seg i hverandres følelser. Det ville være et fristed i den travle hverdagen, en oase hvor du kunne hente ny kraft og styrke. Det ville være en kristen menighet i funksjon, med hele rustningen på. "Bli sterke i Herren i Hans veldige kraft." Jeg er glad for at Herren aldri krever mer av meg enn at jeg er ærlig mot meg selv, mot andre og mot Ham. Klarer vi det, da tror jeg vi har funnet noe av grunntonen i den kristne tro.
 
Sannhetens belte
"Stå da klar med sannheten som belte om livet" Ef. 6:14
Grunnen til at du og jeg skal ikle oss Guds fulle rustning, er at vi skal kunne holde stand mot djevelens lumske angrep. Det er vel ingen tvil om at djevelen nettopp er listig, lur og lumsk i sine angrep for å få oss bort fra Guds nærhet. Da han møtte Jesus i ørkenen og fristet han, brukte han til og med Guds eget ord for å få Jesus til å falle; "Det står skrevet..." Den onde kommer på mange måter, og helst der vi er svakest. Men Gud har gitt oss et vern mot djevelens lumske angrep, og det er Guds fulle rustning.
I denne rustningen nevnes sannheten først. Sannhet og ærlighet er det første, det mest grunnleggende og mest selvfølgelige for en kristen. Derfor nevner Paulus dette først. Det er mye halvsannheter og usannheter rundt oss, da er det desto viktigere at vi er villige til å ikle oss sannheten. Det høres kanskje greit ut. Det er klart vi lever i sannheten. Vi hverken lyver eller stjeler, men likevel har vi ofte problemer med i innrømme vår usikkerhet og svakhet, som vi ofte kjenner på. Vi skal være sterke og prektige. Vi innrømmer ikke at i vårt indre finnes det faktisk mye rart. Vi skal holde masken og være kristelige.
For kristelige mennesker er da fine og flotte, de lever som de skal. Så kan vi se med litt skepsis på alle de som prøver så godt de kan, men ikke får til livet. Men hva kan man vente? De hadde jo ikke noen god oppvekst! Så er sannheten den at vi ikke får til alt vi heller. Tør du vise sannheten om deg selv, om dine tanker og dine problemer. Hvis du tør det da vil Guds kraft i deg fullendes i din svakhet. For kraften fullendes i svakhet.
Samfunnet rundt oss dyrker det perfekte, de som får til alt, det som lykkes. En av finansnorges store menn fikk et program på NRK i forbindelse med sin ansettelse i et større firma. I dette tv-programmet ble han skrytt i skyene. Det var omtrent som kong Midas i eventyret. Alt han rørte ved ble til gull. Denne finansmannen hadde gjort mye som hadde lykkes for han. Men så gjorde han en større tabbe i den nye stillingen - og plutselig var han ikke verd noe lengre. Han måtte ta sin hatt og gå. Vi kan ikke ha sjefer som mislykkes. Vi kan ikke ha ledere som gjør feil. Alt skal være perfekt, alt skal lykkes, vi skal ikke gjøre feil.

Det er en stor hake ved denne tankegangen - den strider mot vår natur som mennesker. Det er nemlig naturlig for oss å feile, og så har vi evnen til å lære av våre feil. Kanskje var denne finansmannen bedre skikket til jobben etter sin tabbe? Vi har samme tankegang i det politiske liv. Så fort en statsråd har gjort noe dumt (noe alle statsråder før eller siden gjør), så er det en eller annen som "krever statsrådens hode på et fat." Men det er ikke normalt for mennesker alltid å lykkes, aldri å feile. Det som kan være det farligste med denne tankegangen er at den sniker seg inn i kristen sammenheng. Men det er et angrep fra den onde. Ta på sannhetens belte, og sannheten er at vi rett som det er sier noe dumt, og gjør noe dumt. Både du og jeg kan ha vanskeligheter og problemer. Da kan vi si takk og lov, for det får vi lov til å ha i Guds menighet. Vi kan bare slappe av å kjenne hvordan Gud elsker oss akkurat slik vi er. Guds menighet er et fristed hvor du kan slappe av og være deg selv. Og du er ikke perfekt, det forventer vi heller ikke av hverandre.

Reklamen i aviser, blader og tv viser oss hele tiden det perfekte, det evig unge. Bare du og jeg gjør de rette tingene og bruker det rette produktet vil vi alltid ha hell og framgang hvor enn vi går. Vi vet at slik er det ikke, men likevel gjenspeiler det noe av holdningen i samfunnet.
Jeg har ofte lurt på hvorfor det er slik at de fleste trekker seg litt unna når de opplever vanskeligheter og problemer. Kan det være fordi vi ikke er vant til at dette er noe vi skal dele med hverandre? Våre vitnesbyrd handler som regel om hvordan vi har kommet gjennom vanskelige perioder. Det er sjelden man hører at noen akkurat nå har det tøft. Det ligger helse i å innrømme sannheten for hverandre. Vis din svakhet - for det er da du er virkelig sterk. Det skal stor styrke til å vise andre at du er svak. Men denne sannheten bringer helse og frihet.
Hva slags frihet er det å tvinges inn i det perfekte - det vi aldri noen gang kan klare å leve opp til likevel? I en annen sammenheng sier Paulus: "Til frihet har Kristus frigjort oss. La dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk" (Gal 5:1). Johannes sier også i 3. Joh 1:4 "ikke noe gleder meg mer enn å høre at mine barn lever i sannheten"

Å være kristen handler om å leve. Det gjør også de ikke-kristne, forskjellen er den at med oss i dette livet har vi Jesus Kristus. Det gjør oss ikke til skuespillere som ikke kan vise våre tanker og følelser. Det gjør oss heller ikke til mennesker som stadig må repetere for hverandre hvor elendige vi er, for det er heller ikke noe mål. Men det gjør oss til mennesker som kan leve i ærlighet og sannhet med våre liv. I Guds menighet skal vi finne en sannhetens oase, som løfter oss opp på et høyere nivå.

"Stå klar med sannheten som belte om livet" Det er punkt nr 1 for å bli sterk i Herren, i Hans veldige kraft. Sannheten er ikke bare å være ærlig. Det handler ikke bare om å holde seg unna løgn og halvsannheter. Sannheten er også en person. Jesus sier: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg." Jesus er sannheten. Når vi lever i sannheten, så innebærer det et liv med Jesus Kristus. Han er veien til Gud, Han er sannheten og Han er virkelig liv. I 1. Joh 1:5-6 står det: "Dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke. Sier vi at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørke, da lyver vi og følger ikke sannheten."

Den som ikke har samfunn med Gud, følger ikke sannheten. Den som lever i mørke, følger ikke sannheten. Det betyr ikke at de som ikke er kristne er noe skrekkelige mennesker, som bare lyver og stjeler. Men det betyr at den som ikke er kristen, ikke følger sannheten - fordi sannheten er Jesus Kristus. Det hender jeg hører på radio en og annen formiddag. En dag snakket de om rett, galt og sannhet. Da ble det sagt at sannhet er noe relativt som forandrer seg fra kultur til kultur og fra en tid til en annen tid. Denne sannheten kjenner ikke jeg. For sannheten er evig, den står fast til evig tid. Følger du Jesus Kristus, da lever du i denne sannheten. Hva mennesker tillater og aksepterer, det forandrer seg. Men det er ikke hva sannheten handler om. Den handler om å leve livet sammen med Jesus, sammen med Guds egen sønn. Hvis du vil stå imot djevelens lumske angrep, og ta opp kampen mot det onde, da er det første du må gjøre: Å ta imot Jesus Kristus, og la han lede deg til den hele og fulle sannhet. Vær ærlig både mot deg selv og andre. Ikke prøv å være noe du ikke er. Ikke spill skuespill. Vær sann og fri.
 
Rettferds brynje
"... og med rettferd som brynje," Ef 6:14
Jeg håper sannheten, svakheten og den ekte styrken vil bli mer dominerende i våre liv i tiden fremover. For det er det grunnleggende. Men det er ikke det eneste plagget i "rustningen." Rustningen består av 6 plagg, og når vi har ikledd oss alle disse plaggene da har vi stor kraft og styrke til å motstå ondskapen.
Hva er rettferds brynje? En brynje er det plagget i en rustning som verner om overkroppen. Det verner om hjerte og lunger. Hjertet og pusten er i Bibelen bilder på livet. Esekiel 36:26 sier: "Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere ett kjøtthjerte isteden." Esekiel profeterer ikke her om hjertetransplantasjon, men om det som skjer når vi tar imot Jesus Kristus. Vi får ett nytt hjerte, en ny Ånd. Det er den Ånd som gjør levende, som smelter stein og hardhet om til kjærlighet og mykhet. Vi har fått den Ånd som gir liv. Det er sannhetens Ånd. Så hjertet er knyttet til det liv du har fått av Gud.
Dette livet har en beskyttelse, og det er rettferds brynje. Livet og Ånden er også knyttet til pusten. Vi kan si at kristenlivet, det å være Guds barn, er knyttet til hjertet og at Den Hellige Ånds liv i oss er knyttet til pusten. I Johannes evangelium brukes nettopp pusten som et tegn på Ånden. Jesus ånder (puster) der på disiplene og sier: Ta imot Den Hellige Ånd (Joh. 20:22). Og denne rettferds brynje verner da altså både om kristenlivet og Den Hellige Ånds liv i oss. Men hva er denne brynjen?

På grunnteksten står det rettferdighets brynje. Hvilke tanker ligger det bak dette ordet? Rett og rettferdighet er knyttet til rettsapparatet. Det er knyttet til rettssalen der dommene felles. Alle mennesker vil før eller siden stå innfor dommen. I den rettssalen hvor Herren selv er dommer. Den som har forbrutt seg på lovverket, vil bli dømt. Der er jeg redd vi stiller svakt alle sammen. Det finnes ikke noen (med unntak av Jesus) som har klart å leve livet her på jorden uten å bryte dette lovverket. Og et slikt lovbrudd kalles synd. Bibelen forteller oss at syndens lønn er døden (Rom 6:23). Men dette er jo ene og alene vår egen feil - vi får som vi fortjener.

Når vi snakker om Gud som dommer, så er det ikke slik at Gud dømmer i hytt og vær, noen til helvete og andre til himmelen. Det Gud gjør er bare å trekke konsekvensen av våre liv. Har du fulgt syndens og dødens lov, så er det også etter den loven du dømmes. Men så skjer det utrolige, nemlig at det kommer en som sier: JEG VIL TA DIN STRAFF. "Jeg skal ta på meg din straff og dø i ditt sted." Det finnes ikke noe menneske som ikke er dødsdømt, for vi har alle syndet. Men så kommer det en å tar denne dommen fra oss, og vi får gå fri.
Romerbrevet 3:23-24 sier: "for alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus." Til tross for at du burde vært dømt, blir du isteden erklært rettferdig. Ikke på grunn av din egen fortreffelighet, men fordi Jesus tar din plass. Han tok dødsstraffen på seg. Hvis du tar imot tilbudet fra Jesus, om at han kan være din stedfortreder, da erklæres du for rettferdig. Du reddes fra dommen, og er gått over fra døden til livet. Du er blitt fri, synden er sonet og du er rettferdig. "Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre" (Rom 6:23).

Du og jeg vi er ikke lengre syndere. For synderen levde før, og gikk dødsdommen i møte. Men nå er vi rettferdige og fri fra dommen. Du har fått ett nytt hjerte, en ny ånd, en ny natur. Husk på denne nye naturen, kom i hu din rettferdige natur - og det vil bli et vern mot synden i ditt liv. Bevisstheten om at du er rettferdiggjort vil bli et vern for ditt åndelige liv, et vern mot djevelens lumske angrep. Det er nemlig slik at synden bryter ned forholdet mellom oss og Gud. Når vi synder ødelegges noe i forholdet mellom oss og Gud. Derfor er den onde spesielt interessert i å få oss til å gjøre synd. Han er interessert i at du og jeg skal gi opp i kampen mot synden. Han vil ha oss til å resignere og si at vi bare er syndere som ikke har noen mulighet til å stå imot de angrep og fristelser som kommer. Men Guds ord viser oss noe annet. Guds ord snakker om en rustning som er et vern nettopp mot de angrep som kommer. Noe av det som er med å gi oss et vern imot disse angrepene er bevisstheten om at vi som har tatt imot Jesus Kristus, ikke lengre er syndere, men rettferdige.

Romerne 5:8-10 sier: "Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere. Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! Da vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden." Da vi ennå var syndere - det er noe som har vært, det er fortid, det er slik det var en gang, den gangen Jesus døde for oss. Men nå er det annerledes. Nå er vi blitt rettferdige ved Kristi blod. Vi var syndere, men nå er vi ikke det lengre, nå er vi rettferdige.
Du er fri fra synden. Du er ikke lengre en slave under synden, som må gjøre synd. Hvis synden er herre i ditt liv, da må du gjøre det onde. Men hvis Gud er herre, da er han en fantastisk god herre. For han tvinger deg nemlig ikke til å gjøre slik han vil. Han gir deg frihet til selv å velge. Han gir deg også sin Hellige Ånd, som veileder om synd, rett og dom.

Av og til kan man høre kristne snakke om synden som noe som man aldri kan gjøre noe med. Man synder daglig på alle mulige måter, og det må man bare godta - slik er det. Men dette kan være kristne som har vært troende i mange år, og jeg spør meg selv: Er det ingen utvikling? Det kan av og til høres ut som om de er verre nå en før de ble kristne. Er det ikke noe som heter helliggjørelse? Det er noen som er fryktelig opptatt av synden. Man har bestemt seg for at syndere, det er vi. Så snakker man stadig om hvor elendig alt er og hvor syndige vi er.
Når du lærer barna å sykle, så kan du gjøre det på en stor åpen plass, og det går bra. Men ber du de passe seg for den telefonstolpen som står i utkanten av denne store åpne plassen, så er det en ting du kan være sikker på: De treffer stolpen. Slik er det også med oss, og vårt forhold til synden. Den som hele tiden er opptatt med å tenke på synden og alt dens vesen - vil garantert bli bedre kjent med den. Vær da heller opptatt med hvor flott og fantastisk det er at Kristus har frigjort deg fra syndens og dødens makt.
"Skal vi fortsette å synde for at nåden kan bli større? Slett ikke! Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi fremdeles leve i den?"

Rom. 6:1-2
Paulus sier at det normale for oss kristne er å leve i rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen - ikke i synden. Det samme er Johannes opptatt av i 1. Johannes brev. Og han er fryktelig krass mot synden. Hele hensikten med dette brevet er at de som leser det skal skjønne at de ikke må synde.
Men så opplever vi det som er så flott med Bibelen, at først så tegnes alle idealene for vårt ansikt. Vi får greie på hvordan alt skal være, men hvis vi ikke klarer å leve etter idealene, så har vi en som taler vår sak innfor Faderen. Gud kjenner oss så godt at han vet at det ikke alltid er lett å leve som vi skulle. Av og til faller vi i synd, til tross for at vi ikke behøver. Det hender oss alle at vi ikke alltid er som vi skal være. Derfor sier 1. Joh 2:1-2: "Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja ikke bare våre, men for hele verdens."
Da skulle det være muligheter både for deg og meg. Det er nemlig slik at selv om du er rettferdig, og ikke lengre en synder, så betyr ikke det at du er syndfri. "Synden er at de ikke tror på meg" sier Jesus. Når vi tror på Han da er vi ikke lengre syndere, for synderen er underlagt syndens makt. Men så hender det altså at vi synder til tross for at vi er fri fra syndens makt. Og dermed er vi avhengig av nåden gjennom hele livet. Men husk at du er rettferdig, og frigjort fra syndens og dødens lov. Denne bevisstheten vil fungere som er vern om ditt liv som kristen, og Åndens liv i deg. Synden er jo nettopp et djevelens angrep mot deg. Han vil ha oss til å gjøre sine gjerninger. Men han kan ikke regne med oss lengre, for vi er rettferdiggjort. Og den bevisstheten hjelper oss å stå imot syndens lumske angrep og fristelser. Dersom du vil se nærmere på disse tankene kan du også lese "Synd - Helliggjørelse."
 
Sko på føttene
"og ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir." Ef. 6:15
I det avsnittet vi ser på i Efeserbrevet 6:10-18 så beskriver Paulus en krig. Det er en kamp som pågår mellom den onde og Gud om våre liv. Han snakker om rustning, om hær, om kamp osv. Vi ser for oss at her er det krig på gang. Da er det litt spesielt å lese at midt i den her krigen så er det ikke stridens evangelium vi har - men fredens evangelium.
"Jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren. Fredstanker, ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp." Jer 29:11 Fred, framtid og håp - ikke strid, krig og elendighet. "Den onde er kommet for å stjele, myrde og ødelegge. Men jeg har kommet for at dere skal ha liv og overflod," sier Jesus i Joh 10:10. Se hvordan Jesus er kommet med gode gaver, med liv og med fred. Midt i den kamp som pågår så finnes det fred, det finnes liv, det finnes håp og det finnes glede. Det er det evangeliet du og jeg er satt til å forkynne. Jesu Kristi evangelium.
"og ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir" hva betyr det? Jo, det betyr at vi skal være beredt til å gå ut med evangeliet. Du tar på deg sko når du skal ut å gå. Paulus sier: Ha skoene på føttene, som viser at du skal ut å gå. Ut å gå med fredens evangelium.
Og vårt budskap, vårt evangelium, er det samme som det Jesus forkynte. Derfor skal vi frimodig gå ut med det vi har for å bringe glede, frihet og frelse til mennesker. "Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg." sier Jesus i Luk 10:16. Så vi bringer med oss Jesus Kristus, og det er ikke lite. Ikke nok med det, vi har også med oss Den Hellige Ånd, og hans kraft. Ap.gj. 1:8 sier: "Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner .... like til jordens ender." Den Hellige Ånd har ikke kommet over oss for at vi skal ha salige møter, men for at vi alltid skal være beredt til å gi vårt vitnesbyrd. Vi må ha "vitneskoene" på oss.

Gud vil gi deg all den kraft du trenger for å være hans vitne. Han vil ikke sende deg inn i noe du ikke makter, for han vil være med deg. Hvorfor er det slik at vi ofte er nervøse når vi skal vitne for andre mennesker? Det som betyr mest for oss, skulle være mest naturlig og lettest å prate om, men slik er det ikke. Kan det være på den måten du og jeg helt konkret merker den kampen som Paulus snakker om? Kan det være denne åndskampen som gjør at vi er så lite flinke til å spre vitnesbyrdet om frelse og frihet? Det er så lett å bare la være. Men da snyter vi også andre mennesker for å få del i det evangelium som Jesus har gitt oss. Vi snyter de for friheten, freden, gleden og for selve frelsen. Er ikke det et stort ansvar å ta på seg?
Min tro er en privatsak, sier noen. Jesus døde ikke for noens privatsak - men for at vi skulle få liv og overflod av liv. Du er en høyt betrodd tjener i Guds rike. Du er betrodd nøklene til liv og død. Du kan være med å låse opp dødscella for å slippe de dødsdømte ut i frihet.
Jesus gir oss en kort oppsummering av sin tjeneste og sitt budskap i Luk 4:18-19: "Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige. Han har sendt meg for å kunngjøre at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren." Det var Jesu budskap og det er vårt budskap. Og det er nøyaktig det menneskene trenger i dag. Gledesbudskapet, friheten og nåden. Som den gode og tro tjener du og jeg er, så forkynner vi selvfølgelig dette for andre mennesker - eller?

Dersom du ikke vitner, dersom du ikke går med evangeliet til andre mennesker, så er det en mangel i din rustning. Da har du ikke tatt på deg Guds fulle rustning så du kan gjøre motstand på den onde dag, når fristeren vil ha deg til å gjøre tjenester for seg.
Hvorfor er vitnetjenesten en del av rustningen? Vi skjønner jo at det er viktig for alle å få tak i frelsen, men hvorfor hjelper dette meg i kampen mot den ondes angrep mot meg?

Jeg tror det er to sider ved dette:


1. For det første dreier åndskampen seg om mer enn meg personlig. Den dreier seg om en hel verden. Den dreier seg om hvert eneste menneske på denne jorden. Det finnes ikke en større seier for Guds rike, eller nederlag for den onde, enn når et menneske vender om til Gud. Vi er ikke bare en rekke enkeltpersoner som er ute i kampen, men vi er en Guds hær - som skal innta verden med fredens evangelium.

2. Det andre er at dersom vi kristne var litt flinkere til å være opptatt med det viktigste, så ville mye av alt tullet vi driver med forsvinne. For hvis vi tenker oss om, så har det vært mange tåpelige diskusjoner opp gjennom tidene. Mens mennesker går fortapt rundt oss, så har vi diskutert om Jesus hadde kort eller langt hår, og kristne jenter kan gå med mini-skjørt, om det var alkohol eller ikke i vinen Jesus laget i Kana. De her diskusjonene har engasjert kristne kanskje i langt større grad enn iveren etter å vinne mennesker for Gud.
Jeg har et hefte i bokhyllen min som nettopp handler om dette med Jesu hårlengde. Og de som tror at Jesus hadde langt hår og skjegg blir betraktet som villfarne kristne, som trenger omvendelse. Burde vi ikke heller bruke vår tid og våre krefter på å bringe frelse til en fortapt verden? Dersom vi hadde brukt tiden på å vinne mennesker for Gud, ville vi vært spart for mange av disse tåpelige diskusjonene og kveruleringene.
Da hadde vi ikke hatt tid til den slags tøv. "Men tåpelige diskusjoner som ingen lærer noe av, skal du vise fra deg, for du vet at de skaper strid" sier Paulus til Timoteus (2. Tim 2:23).
Derfor er "skoene" en del av rustningen. Når vi blir opptatt med å gå med evangeliet, da biter vi ikke så lett på fristelsen til å engasjere oss i debatter som aldri kan bli noe annet enn diskusjoner. Når man først har startet noe slikt, da har man det gående, og man får ikke tid til det som er vårt egentlige kall og oppgave - nemlig å spre evangeliet. Du er satt til å forkynne gledesbudskapet for fattige, frihet for fanger, syn for de blinde, frihet for undertrykte og nåde fra den allmektige Gud. La oss være tjenere som viser handling. La oss fremelske handling fremfor diskusjoner.

Jeg er enig med mange av de ikke-kristne som ler av alle diskusjoner og tåpelige innspill fra kristne. Dette er mer til skade enn gavn for evangeliet. Når vi isteden opplever hvordan evangeliet virkelig frigjør mennesker og setter i frihet, da får vi en sterk tro på Gud, og frimodighet til å benytte en hver anledning til å "ta på seg skoene" - til å vitne for andre mennesker.
Vær derfor beredt med sko på føttene - den beredskap som fredens evangelium gir.
 
Troens skjold
"Grip fremfor alt troens skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler." Ef. 6:16
Å si hva tro er i et lite avsnitt som dette, er ikke lett, men jeg vil prøve likevel. Det er naturlig å starte med å si at tro er ikke noe vi gjør, eller noe vi har opparbeidet oss på noe vis. Tro er en gave fra Gud. Gud gir oss troens gave - en gave han villig gir til alle som er interessert. Troen fødes i det mennesket som åpner seg for Gud.
Det er slik med barn når de blir født at de er helt avhengig av foreldrene. De trenger hjelp og omsorg for å vokse opp. Når troen fødes i våre liv så er det ikke slik at den er fix ferdig, alt er som det skal være og troens fullendelse er nådd. Slik er det ikke. Troen og den nye troende trenger åndelige foreldre som kan gi hjelp, støtte og omsorg. Det er nemlig mye barna ikke skjønner. De hører heller ikke alltid på foreldrene. Av og til kan alt være vondt og vanskelig, mens to timer senere er alt bare velstand. Sakte men sikkert vokser vi opp - via en del fall, tull og misforståelser - men vi vokser, inntil vi en dag selv kan være foreldre.

Det bildet Bibelen bruker når den snakker om Gud som far og oss som barn, er et veldig godt bilde. Det er vel vanskelig å si at vi noen gang kommer til å bli voksne, vi er vel alltid underveis - som Guds barn. Troen fødes i vårt indre, en spe liten tro på Gud, og siden så vokser den seg sterkere og sterkere. Bibelen sier at troen kommer av forkynnelsen, dvs egentlig kommer troen av det budskap man hører (hørelsen). Det er ikke nok bare med forkynnelsen, det må høres og du må ta det til deg. Når vi hører og tar til oss forkynnelsen av Guds ord, så vokser troen. Derfor er det ikke dumt å gå trofast på gudstjenestene, hvor forkynnelsen lyder, og hvor vi kan høre og ta til oss av det Guds ord som forkynnes. For gjennom det vokser vi i troen og blir sterke i Herren.

Troen er en forutsetning for frelsen. Men det er ikke det samme som frelsen. Man kan godt tro på Gud uten å være frelst. Selv djevelen tror jo at Gud finnes, men vi ville vel ikke si at han er frelst. Frelsen kommer av tro, men er noe mer enn tro. Det er å overgi seg til Gud og be Jesus komme inn i våre liv som Herre og frelser. Men uten tro - ingen frelse. Troen, som er Guds gave til oss, leder oss til frelsen, som også er Guds gave til oss. Troen blir på denne måten et vern mot den ondes angrep. Den fører deg nemlig ut av mørke, der den onde regjerer, og inn i lyset, der Gud regjerer. Gjennom tro føres vi inn i Guds nærhet - nærmere og nærmere Han som er troens opphavsmann og fullender.

Etter hvert som vi lever i tro, så vil også tvilen dukke fram i våre liv. Den tro som aldri prøves er en svak tro. Det tre som aldri møter særlig vind, vil utvikle svake og dårlige røtter. Når vinden kommer vil treet falle, fordi røttene ikke hadde festet seg godt nok i jorden. Den kristne som sier at han aldri har hatt tvil, er enten en svak kristen eller en god løgner. Gjennom usikkerheten og tvilen vokser du i tro. Du må nemlig da ta en del avgjørelser; hva velger du å tro på? En del ting i Bibelen og den kristne tro kan være vanskelig å forstå. Ta for eksempel jomfrufødsel. Jeg tror på jomfrufødselen, men det har jeg ikke alltid gjort. Hva med skapelsen på 6 dager? Jeg tror på det også i dag, men har ikke alltid gjort det heller.

Jeg skal fortelle deg en hemmelighet: Om du tror på skapelsen på 6-7 dager, om du tror på jomfrufødsel og Jesu mirakler - så frelser ikke det deg. Det som frelser deg er om du tror på Jesus Kristus som Guds sønn, og har bedt Han om å komme inn i ditt liv som Herre og frelser.

Det er det eneste som kreves av deg for at du skal bli frelst. Så tror jeg at en del av det andre vil komme etter hvert. Men om du tviler av og til, hva gjør det? For å kunne tvile må du jo ha en tro å tvile på. Så tvilen beviser egentlig bare at du tror. Du kan ikke tvile hvis du ikke har noen tro å tvile på!

Men tvilen kan også være et angrep fra den onde. Og da fungerer troen som et skjold som slokker den ondes brennende piler. Det er viktig å vite hva vi gjør med tvilen og de angrep den onde kommer med. Hvis tvilen kommer, hva gjør du da? Trekker du deg bort fra fellesskapet og forkynnelsen, som er det som skaper tro? Hvis du gjør det, da lar du tvilen få uvanlig gode vekstvilkår. Hva skaper tro? Jo, forkynnelsen. Da snakker vi selvfølgelig om forkynnelsen av Guds ord. Vi må gå til Guds ord for å finne ut hva ordet sier. Tar vi til oss av dette, da er vi der troen styrkes.

Det er mange ting den onde kan sende etter deg som tvilspiler. Vi kan nevne noen eksempler, og hva Guds ord sier om det:

  1. Det kan være tvil på at syndene dine virkelig er tilgitt. Hva gjør du da, hvis du opplever slik tvil? Du går til Guds ord. Les 1. Joh. 1:8-9 så finner du ut hva Bibelen sier nettopp om tilgivelsen. Der stod det nemlig at dersom du har bekjent dine synder, så tilgir han dine synder og renser deg fra all urett. Da vet du at du er tilgitt - uansett hva du føler.

  2. Av og til kan noen også lure på om de er skikkelig frelst. Jeg har ikke opplevd det samme som den og den har, tenker du kanskje. Hva sier Bibelen om det? Les Rom. 10:9-10 Hvis du tro på Gud og bekjenner at du tror, da er du frelst. Les også vers 13. Der står det at alle som påkaller Gud skal bli frelst. Så hvis du påkaller Gud, ber til Han, da er du frelst.

  3. Så kan du jo tvile på at du har fått Den Hellige Ånd, eller om det bare er noe du innbiller deg. Les hva Guds ord sier i Luk 11:11-13. Hvis du ber til Gud så har du fått Ånden. Det er ikke sikkert du følte så mye, at du fikk den på samme måte som naboen, men du har fått Den Hellige Ånd, og det er det Gud har lovt deg.

  4. I virkelig mørke stunder så kan du også tvile på Guds kjærlighet. Gjelder Guds kjærlighet meg? Når vi tenker slik, da tror jeg vi er utsatt for et massiv skyts fra den ondes pilekogger. Guds ord, som er det som skaper tro i våre hjerter, sier veldig mye om nettopp Guds grenseløse kjærlighet til deg. Du kan f.eks. lese fra Rom. 8:35 + 37-39. Det finnes nemlig ingen ting som kan skille deg fra den kjærligheten Gud har til deg. Ikke engang døden skiller oss fra Guds uendelige kjærlighet.

Forkynnelsen utfra Guds ord er med å kvele tvilen. Søk derfor inn i ordet og forkynnelsen. Det gir deg et vern. Skjoldet er jo et vern. Det stopper pilene så de ikke skal skade deg, eller ta livet fra deg - det åndelige livet.
Bli sterk i Herren. Det er i Herren vi skal være sterke. Og det er Han som er troens opphavsmann og fullender. Han har allerede vunnet over den onde, det skjedde på korset. Likevel er den onde frekk nok til å sende sine piler etter oss. Da er det viktig at vi er i Kristus. Se for deg en russisk dukke. Dukken som har en ny dukke inni hvis du åpner den. Det er gjerne flere dukker innover i dukken. Når vi er i Kristus er vi som en slik dukke, som er skjult av dukken på utsiden. Når noen ser oss, så ser de Kristus. Når den onde ser etter oss, så ser han Kristus. Slik er det også når det gjelder å bekjempe spøkelser og demoner. Den onde kan ikke se hverken deg eller meg når vi er i Kristus. Men når vi beveger oss på egen hånd, når vi ikke lever i Guds plan og vilje da lever vi ikke lengre i Ham, og den onde ser oss som et fint mål for sine piler.

Romerbrevet 6 snakker om dette på litt annen måte. Det står det at vi er døde fra synden. Synden, den onde, kan ikke regne med oss lengre, for vi er døde bort fra synden - og lever for Gud. Synden har ingen rett over den som er død. Men den onde sender sine piler, og når vi går i engen kraft "ut av Kristus" da er vi sårbare. Jo fjernere du er fra Guds plan og vilje, jo mer sårbar er du for den ondes angrep. Men troen holder oss nært til Kristus.
Troen fører oss inn i Guds plan og vilje med våre liv. Troen sier ikke: Hvor langt kan jeg gå og fortsatt være en troende. Nei, troen sier: Hvor nært kan jeg komme Guds omsorg og varme. Hvor nært kan vi komme Gud? Vi søker inn i hans kjærlighet og får se hans storhet. Troen leder oss videre, nærmere og nærmere Gud - ikke motsatt. Det motsatte er angreps piler fra den onde, for å lede oss bort fra det nære fellesskapet vi, ved troen, kan ha med Gud. Gud elsker deg, og han vil at du skal leve nært han, omsluttet av hans omsorg. Han vil at du skal leve i tro på Han. Bry deg da ikke om alt det som er rundt deg. Det kan storme rundt oss av og til. I Bibelen står det at djevelen går rundt som en brølende løve. Kanskje hører du hans brøl av og til. Men mellom deg og den brølende løven er det et gitter, et stengsel. Dette stengslet heter Jesus Kristus. Han er et vern om ditt liv. Troen på Han er et skjold som verner deg.
"Å tro det er å bygge sitt liv på Herrens ord, og søke fred og lykke kun der hvor Jesus bor"
 
Frelsens hjelm
"Ta frelsens hjelm .... " Ef. 6:17
Hvilken funksjon har en hjelm? Den verner om hodet. I denne sammenhengen vet vi at hodet har med tankeliv og sinnet å gjøre. Frelsens hjelm er altså en beskyttelse for ditt sinn. Vi utsettes daglig for massiv påvirkning på sinnet/tankelivet. Både gjennom TV, radio, aviser, reklame, venner, på arbeidsplassen osv. Vi påvirkes hele tiden. Det er ingen som kan gå upåvirket av alt det som rører seg rundt oss. Men det ville være veldig galt å si at alle disse impulsene er onde, for det er de ikke. Men mange av dem har sitt utgangspunkt i det onde. Her fungerer frelsens hjelm som en beskyttelse, et vern om ditt sinn.
Rom 12:2 sier: La dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til Hans behag, det fullkomne.
Vi skal ikke ukritisk la oss prege av verden rundt oss, alle impulsene i samfunnet. Men ubevisst så blir vi påvirket likevel. Derfor må vi la vårt sinn fornyes, så vi kan dømme om hva som er etter Guds vilje, og hva som ikke er etter Guds vilje. Og frelsen hjelper oss i denne daglige fornyelsen for å bli hel i hjerte og sinn.
Jeg synes det er veldig interessant å lese betydningen av det greske ordet for frelse. Det betyr nemlig: "Å være hel, frisk, uskadd, å bevare intakt, fri fra begrensninger/innskrenkninger. Frelsen skaper en tilstand av velstand, indre harmoni og lykke, som følge av Guds velsignelse. Den gir glede i hjertet og gjør trygg. Og ikke minst den gjenoppretter forholdet til Gud." Her har jeg fått hjelp bl.a. av Studiebibelen. Frelsen gjelder hele mennesket, både den åndelige og fysiske siden. Det å være frelst er å være hel. Du er ikke hel som menneske uten frelsen. Det er en viktig del av det å være menneske. Frelsen gjelder ikke bare din ånd, den gjelder deg som helt menneske. Det handler om å være det du er skapt til å være.
Hvis du mangler stoffer i kroppen som f.eks. vitaminer eller mineraler, så får du visse reaksjoner på det. Disse reaksjonene kan være litt forskjellig fra person til person. Men vi trenger alle disse stoffene for å kunne fungere normalt. Slik er det også med frelsen. Den er en viktig del av ditt liv som menneske. For at vi skal fungere slik vi var ment å fungere, så må frelsen være på plass i vårt liv. Når frelsen ikke er der, så har vi en mangelsykdom. Reaksjonene på at vi har en slik mangel kan være forskjellige. Noen søker å tilfredsstille sitt behov for frelse ved å arbeide hardt, tjene mye penger og oppnå en viss sosial status. Noen søker inn i det religiøse og nyreligiøse bevegelser. Etter hvert oppdager vi bare at dette ikke dekker våre behov. Isteden blir vi fanget inn av stress og press. Resultatet er at vi blir bundet isteden for fri. En av frelsens betydninger var jo bl.a. å være fri. Du kan være hel og fri og kjenne hvordan Gud dekker ditt behov for å være fullt og helt menneske. Du får oppleve frelsen som gjør deg til et helt menneske.

En stor forkynner som levde 100 år etter Paulus, Tertullian (160-220), han uttalte en gang: Menneskesjelen er av naturen kristen. Kristenlivet vil derfor ikke oppleves som noe meningsløst og fremmed, men som vårt rette livselement. Veldig godt sagt. Gud skapte oss jo nettopp til hele mennesker, som skulle ha samfunn med Ham. Vi er skapt til å leve som kristne. Vi er skapt til å leve med Gud som far. Det er unaturlig å ikke ha fellesskap med Gud, det strider mot skapelsen. Derfor ser vi hvordan verden brytes ned, mennesker dreper hverandre fordi de ikke tilhører samme folkegruppe, naturen ødelegges, det er underkuing, utnyttelse og forvirring. Det har sitt utgangspunkt i det unaturlige livet borte fra Gud, fra Guds kjærlighet og vilje. Man lever ut den ondes vilje, og sin egen egoismes streben etter penger og makt. Man har ikke frelsens hjelm som beskytter mot ondskapen ved at Gud gir oss av sine tanker, og sin vilje.

For frelsens hjelm er ikke bare en beskyttelse mot djevelens angrep. Det er nemlig slik at vi har en del mindre gode ting i oss selv også. Gal. 5:19-25 sier: "Det er klart hva som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Som jeg har sagt før: De som gjør slikt skal ikke arve Guds rike. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven. De som hører Kristus til, har korsfestet sin onde natur med dens lidenskaper og lyster. Har vi fått livet ved Ånden, så la oss også leve ved Ånden." Som du ser så kan det komme mye fra oss selv også. Derfor kan vi også si at frelsen blir en beskyttelse mot våre egne dårlige sider. Når Gud får virke i våre liv da fylles vi isteden med kjærlighet, glede, fred, overbærenhet vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse.
Gjennom hele livet så ser vi hvordan frelsen er et vern og en styrke. Jeg tror nok du også har opplevd hvordan du har blitt fylt med Guds tanker og egenskaper. Det første som møter oss ved frelsen er jo nettopp kjærligheten, gleden og freden. I frelsen får vi det som er et skrikende behov for i verden i dag. Og Guds tilbud går ut til alle mennesker. Guds vilje er at alle mennesker skal bli frelst å lære sannheten å kjenne.

For noen år siden så jeg et fint innslag på Norge Rundt i TV. Det handlet om Røde Kors i Grimstad. De hadde nemlig funnet på noe nytt for å finne mennesker som hadde gått seg vill i påskefjellet. De hadde laget en løype hvor de hadde satt opp noen stenger med blinkende lys på toppen. Disse stengene stod med noen meters mellomrom. Når noen hadde gått seg vill, og fikk se disse blinkende lysene, kunne de søke inn til denne løypa, som stadig ble oppsøkt av en patrulje fra Røde Kors.
Mange mennesker har gått seg vill åndelig. Mennesker som går å strever for seg selv. Da er vi satt som blinklys langs Guds løype i denne verden. Vi skal gjennom våre liv gi andre et lysglimt så de kan finne veien hjem. Inn i tryggheten, inn i varmen, inn i Guds kjærlighet, glede og fred. Røde Kors i Grimstad måtte også ta noen turer utenfor denne "lysløypa", for å finne de som ikke selv fant fram til lysene.
Grunnen til at jeg husker denne reportasjen er at jeg synes dette var en flott illustrasjon på Guds innsats for oss, for at vi skal finne fram til lyset, for at vi skal finne veien fram til lyset og få del i frelsen. Den frelse som gjør deg hel, som gir deg det ditt hjerte lengter etter og som setter deg i rett stand som menneske.

Når Gud er på rett plass i ditt liv, da er han med deg i gode dager, når alt er fint og lykke smiler til deg. Men han er også med deg når dagene er tunge, og du kjenner på sorg og fortvilelse. Da kan vi si som Salme 68:20 "Lovet være Herren fra dag til dag! Gud bærer oss, han er vår frelse." Når livet blir tungt og du ikke orker å gå selv, da har du en som bærer deg videre. Gud er min frelse og han bærer meg. Om jeg har det godt eller tungt, så kjenner jeg likevel gleden i Gud.
Frelsen er en kilde i vårt indre som vi kan øse av og få kraft og styrke. Jesaja 12:2-3 sier: "Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min kraft og min styrke, og han er blitt min redning. Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder." Johannes 7:38 sier: "Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som skriften har sagt, renne strømmer av levende vann."
Frelsen er en kilde med levende vann som strømmer gjennom oss og gir liv. Virkelig liv. Det liv som ikke kan knekkes av noe, ikke engang døden tar livet fra den som lar strømmen av levende vann renne gjennom kroppen. For dette vannet, frelsens kilde, gir evig liv. Johannes 4:14 sier: "Den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste. Det vann jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evig liv."

Så jeg vil oppfordre deg til å ta til deg av det vann Jesus gir. Det vannet som blir en kilde i oss - livskilden, frelsens kilde. Kilden som veller fram og gir evig liv. Og det er viktig å huske på at evig liv ikke betyr at vi skal leve evig. For mange ville det være en straff. Det livet de lever er så vondt at om man skulle leve det evig, så ville det være en straff. Men evig liv betyr: det liv som Gud har. Det handler om kvalitet. Og en del av det livet som Gud har, og som vi får del av i frelsen, er at det er noe som varer i all evighet. Men det er et annerledes liv vi skal leve i evigheten. Det er et liv med fullkomne kvaliteter og gleder. Det er dette vi får en del av i frelsen. Så ta imot frelsens liv, Guds liv. Gudslivet vil være et vern om deg og det liv du er kalt til å leve for Kristus her på jorden.
 
Åndens sverd
" ... og Åndens sverd, som er Guds ord." Ef 6:17
Alle de plaggene vi har sett på tidligere er plagg til forsvar. Det er belte, brynje, sko, skjold og hjelm. Det er beskyttelse for vårt liv. Men et sverd er annerledes. Det er noe mer aktivt. Sverdet brukes til å presse motstanderen tilbake. Det kan også være et angrepsvåpen. Og dette sverdet er altså Guds ord.
2. Kor 10:4-5 sier: For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og legger festninger i grus. Vi river ned tankebyggninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Det kan være mange forestillinger og tankebyggninger som ikke er i pakt med Guds vilje. Vi ser det i verden rundt oss. Vi ser det blant ikke-troende som ofte kan ha voldsomme tankebyggninger om Gud og de kristne. Men vi bør vel også se litt innover i vårt eget liv. Kanskje vi også har tanker og planer som ikke er ett med Guds vilje for oss. Guds ord er et tveegget sverd, og det dømmer hjertets tanker og planer (Hebr 4:12). Hvorfor sammenlignes Guds ord med et tveegget sverd? Holder det ikke med bare en egg, en skarp side? Den ene eggen vender alltid mot oss. Ikke for å skade, ikke for å såre, men for å ransake våre tanker og planer. Guds ord ransaker oss, og finnes det tankebygninger som reiser seg mot Gud i ditt liv, så river Ordet det ned. Men det forutsetter at du har gitt Guds ord makt i ditt liv. 
At du har valgt å sette din lit til ordet fra Gud.
Av og til hører vi militære folk og våpenprodusenter snakke om enkelte våpensystemer. De er da 100% overbevist om at dette fungerer. De setter sin lit til det, og om nødvendig vil de bruke det. På samme måte skulle vi tenke om Guds ord (som er vårt våpen, vårt sverd). Vi er 100% sikre på at dette fungerer, vi setter vår lit til det og vi bruker det i den kampen som pågår om våre liv. Vi har opplevd Ordets makt, vi har sett det i funksjon. Det er Guds ord og det virker. Dette ordet og sverdet fungerer ved husrenselse, helbredelse og åndeutdrivelser.

Under Golf-krigen fikk Israel noen forsvarssystemer av USA for å tilintetgjøre rakettene fra Irak. Dette fungerte godt, men ikke hver gang. Enkelte raketter ble ikke tilintetgjort. Guds ord derimot, svikter aldri. Det virker hver gang. Det kan aldri settes ut av kraft. "Løftene kan ikke svikte, nei de står evig fast. Jesus vært ord har beseglet den gang hans hjerte brast".

Jesus er faktisk så radikal at når noen kommer til han å sier i Luk 8:20-21 Din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne snakke med deg, da svarer Jesus: Min mor og mine søsken er de som hører Guds ord og gjør etter det. Jesu familie, den åndelige familien, kjennetegnes ved at vi hører Guds ord og gjør etter det. Dere må gjøre det ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv, sier Jakob. Det er snakk om tro og handling. Det er dine gjerninger og ditt liv som viser hva du tror på. Du kan si mye fint om Guds ord, din munn kan gi inntrykk av at Ordet er det viktigste for deg, men hvis ikke ditt liv bekrefter det du sier - da er dine ord ingen ting verd.

At det av og til kan hende ting i ditt liv som gjør at du faller i forhold til Guds ords idealer, det er noe annet. Men hva du så gjør (etter fallet) forteller noe om din tillit og tro på Guds ord. For Guds ord sier nemlig da at du kan hente kraft og styrke nettopp i Ordet og hos Han som står bak Ordet. Da kan Åndens sverd bli ditt seiersvåpen midt i nederlaget.
For noen år siden var det en predikant som virkelig slo på stortromma om hvilke muligheter som finnes i Guds ord. Der er både kraft, seier og styrke. Vi er vel ofte litt beskjedne på Guds vegne, vi skulle vel være mer frimodig vi også. Men midt i alle seierstalene så raknet livet til denne predikanten. Han opplevde mye vonde ting, som var et resultat av at hans liv ikke stod i forhold til hans ord og forkynnelse. Da er det selvfølgelig et ukeblad som i et intervju ville ha han til å si at Guds ord ikke fungerer og at man må ta det med en klype salt. Men han svarer: "At jeg ikke fikk det til, at det gikk som det gikk med meg, forteller vel mer om meg enn om Guds ord."

Dette var et veldig godt svar. Kanskje vi alle må innrømme at ingen av oss klarer å leve opp til de idealer Guds ord gir oss. Hadde vi klart å leve opp til Guds ords bud og regler, ville vi ikke ha behov for Jesus. Men han kom og ofret seg selv nettopp fordi vi ikke klarer dette i egen kraft. Derfor legger vi bare ned våre liv full og helt innfor Jesus, og henter der all den kraft, hjelp og styrke som han kan gi. Da vil vi oppleve at Ordet fra Gud løfter oss opp og gir oss seier på det åndelige området.
Å være menneske kan mange ganger være både slitsomt og vanskelig. Men nettopp i slike situasjoner har Guds ord kommet til meg og revet ned mine dårlige tankebyggninger, og isteden bygget opp tanker som er etter Guds vilje. Så opplever jeg at det tunge blir vendt til seier gjennom bruken av Åndens sverd. Av og til kan du og jeg ha håpløse tanker, enten om oss selv, andre eller menigheten. Dette er tankebyggninger som reiser seg mot Gud fordi de ikke er etter Guds hjerte. Men ta til deg av Guds ord, for det skaper noe i deg. Det er skapende og virkekraftig. Det kan snu opp ned på dine tanker om deg selv. Det kan snu opp ned på dine tanker om andre. Og det gir deg sterk tro på menighetens muligheter. Guds ord skaper noe i ditt sinn, så du får se de muligheter Gud gir. Guds ord er et mektig våpen fordi det gjør deg til en som tenker muligheter.
Hvis du ikke ser noen muligheter, hvis du ikke tror på vekst og framgang, hvis du ikke tror du kan gjøre noe for Gud i menigheten, da er du passivisert og nøytralisert - og den ondes angrep har vært vellykket. Du har fått tankebyggninger som reiser seg mot den kunnskap om Gud som Guds ord gir oss. Den Gud som er mulighetenes Gud.
Ingen ting er umulig for Gud. Han samler hvor han ikke har strødd og sanker hvor han ikke har sådd. Han skaper et fantastisk univers av ingen ting, bare med sitt ord. Det var ingen ting, og plutselig så står det myriader av planter og dyr der. Hvilke begrensninger finnes det for en slik Gud? Hva er det han ikke kan?
Denne Gud har gitt oss sitt ord. Og det ordet skaper noe i oss, som gjør at vi står sterkere i kampen mot det onde. Derfor har jeg lyst til å oppmuntre deg til å øse fra den kilden Guds ord er. Der kan du hente guddommelig kraft og styrke. Der får du rettledning for livet, så du kan leve et godt liv. Lever du etter Guds ord da blir du spart for mye vondt, fordi Ordet er gitt deg som et vern om ditt liv. Når angrepene kommer kan du slå det tilbake med Guds ord.
Jeg vet ikke hvordan du tenker omkring Jesu fristelse i ørkenen. Jeg tenker at Jesus der fristes på samme måte som deg og meg. Vi ser ikke djevelen med våre øyne rett foran oss, da hadde jo kampen mot fristelsene vært veldig enkel. Men djevelen angriper med sine tanker som han sender inn i vårt sinn.
Jesus var sulten, så dukker den fristende tanken opp i hans hode: Han kan jo bare gjøre steinene til brød. Det er bare det at han faster, og skulle ikke spise. Han innviet seg innfor sin viktige tjeneste for oss. Men fristelsen kommer, og Jesus henter kraft fra Guds ord. Les gjerne denne fortellingen fra Matteus 4.
Hva kan vi lære av dette beretningen? Først og fremst ser vi viktigheten av å fylle oss med Guds ord. Når fristelsen og angrepene kommer (for det gjør de både titt og ofte), så går vi til Guds ord for å se hva Ordet sier om saken. Hvis du vil seire over det onde - da står du fast på det Ordet sier. Det er ikke alltid Ordet gir oss de mest populære løsninger, men det gir oss alltid de beste løsninger. Jesus brukte Åndens sverd for å jage bort motstanderen, og han klarte det. På samme måte skal Åndens sverd, som er Guds ord, være oss til hjelp i vår svakhet når vi angripes.
Så kan vi bli stående etter å ha overvunnet alt.


Efeserne 6, 11 Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. 13 Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.  Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje,  stå klar med fredens evangelium som sko på føttene.  Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler.

De kristnes oppgave er blant annet å bryte forbannelsens lenker.
For Satans verk kan ikke gjøre noen skade mot de som
holder seg til og utøver autoritet i Jesus Kristus.
For Han som er i oss er sterkere enn han som er i verden.

Velsignelser er uendelig ganger sterkere enn forbannelser, for forbannelser har ingen makt annet enn den du gir ifra deg. Vi avvæpner den ved Kristus.
Vær derfor mot andre slik du vil at de skal være mot deg.

Webside drives av  Vistaprint