Denne teksten er hentet fra:
Kan akupunktur forenes med kristendommen?
Kan akupunktur forenes med kristendom?
Spørgsmål:
Hvordan bør man som kristen forholde sig til akupunktur?
Hvad skal man gøre hvis man er blevet behandlet med akupunktur?
Hvordan skal man forholde sig til akupunktur brugt rent medicinsk, f.eks. som smertelindring i forbindelse med en fødsel?
Svar:
Akupunktur og taoismen
Akupunktur er en del af den traditionelle kinesiske medicin (TCM), der
bygger på taoismen, en flere tusind år gammel kinesisk religion, som er
hedensk og har rod i okkultisme. Tao har to ansigter - yin og yang. De
er hinandens modsætninger, men alligevel et. I modsætning til Bibelens
lære om lyset og mørket, om Gud, der har overvundet Satan, lærer
taoismen, at det gode og det onde udspringer af samme kilde, den
universielle livsenergi chi. I hele universet er chi til stadighed i
bevægelse mellem polerne yin og yang. I den menneskelige krop flyder chi
angiveligt i tolv usynlige meridianer, der hver især har forbindelse
til forskellige organer. Meridianerne har ikke nogen fysisk baggrund -
det er ikke nerve-, blod- eller lymfebaner.
Sundhed og kosmisk livsenergi
Ifølge dette østlige menneskesyn opnår man sundhed gennem erkendelse,
åbenhed og modtagelse af den kosmiske livsenergi. Sygdom fremkaldes af
manglende balance i energisystemet, der kan skyldes en forkert levevis i
dette eller et tidligere liv. Vejen til sundhed består derfor i at
genoprette harmonien og få energien til at flyde frit. Dette gøres bl.a.
ved akupunkturen, hvor man stikker forskellige typer af tynde nåle ind i
kroppen på særlige steder langs de usynlige meridianer
(akupunkturpunkter).
Hvordan virker akupunktur?
Der er tre mulige forklaringer på, hvordan akupunktur virker:
1: Ved okkult påvirkning.
I østen har akupunkturen overlevet som
behandlingsmetode i over 2000 år fordi den virker! Den østlige mystik
har skabt en stor åbenhed over for det overnaturlige, der gør
befolkningen modtagelig for spiritistisk påvirkning fra behandlere.
Dette er antagelig den vigtigste forklaring på, hvorfor akupunkturen i
østen i alt faldt indtil videre kan fremvise langt større
behandlingssucces end i vesten.
2: Ved placeboeffekt.
Det er et kendt medicinsk fænomen, at en
fast tro på, at en behandling virker, i sig selv er nok til at fremkalde
en effekt. Dette forstærkes af det personlige engagement og den
personlige interesse, der ofte karakteriserer alternative behandlere til
forskel fra behandlere i det traditionelle system, hvor tidspres og
sterile omgivelser kan virke skræmmende.
3: Ved rent fysiologiske mekanismer.
Ved smertelindring er der en
oplagt medicinsk forklaring på akupunkturens effekt, nemlig at nålenes
påvirkning af nerverne i huden afleder/blokerer for smerteimpulsen. Det
er det man oplever, når man puster på en finger, der har været i klemme
og som den fødende oplever når manden masserer hende over lænden under
veerne. Der er ingen medicinsk forklaring på andre akupunkturresultater
end de smertelindrende. I den vestlige verden er der fortrinsvis lavet
undersøgelser af den smertelindrende effekt. Et pilotprojekt på Skejby
Sygehus har for nylig vist, at 67% oplever positiv smertelindring ved
akupunktur under fødsel.
Hvordan forholde sig som kristen?
Traditionel kinesisk medicin bygger på et hedensk menneskesyn og dette
at lade sig behandle med klassisk akupunktur er at underlægge sig en
anden magt end Guds. Som kristen er man ikke upåvirkelige overfor det
menneskesyn behandlingen udspringer af - og slet ikke i det øjeblik
behandlingen evt. virker, for hvem vender man da sin taknemmelighed
imod, og hvis råd vil man da følge?
Behandlingen har ikke kun til formål, at give klienten en konkret fysisk helbredelse, men også at give en
åndelig, helhedsorienteret helbredelse.
Behandlingen fører derfor ofte flere andre elementer med sig -
meditation, massage og f.eks. en kostplan - som alle har det formål at
genoprette, rense og give energien frit løb. Resultatet kan være, at man
blive fanget i et net af handlemønstre og en ensidigt fokusering på sig
selv.
Er det din situation, da bed Gud om tilgivelse, og bed Ham om igen at
være Herre i dit liv. Hvis du oplever vanskeligheder ved bøn og
bibellæsning, da kontakt din præst eller en anden sjælesørger, der kan
hjælpe dig fri af den påvirkning, du har været udsat for.
Men hvad så med smertlindring f.eks. under en fødsel?
Paulus skriver til Timotheus: “For alt, hvad Gud har skabt, er godt og
skal ikke forkastes, når man tager imod det med tak; for det helliges
ved Guds ord og ved bøn.”
Gud har skabt os med en evne til at lindre smerte, og om dette gøres med
hånden, med et varmetæppe eller med små nåle er ikke det afgørende. Det
afgørende er, “at det helliges ved Guds ord og ved bøn”. Det er altså
ikke nålene, men den
åndelige dimension
, der gør forskellen - om vi kan bruge det eller ej.
Danske akupunkturudøvende jordemødre har
ikke
taget afstand fra
TCM, selv om den kun betragtes som teknik og ikke som religion. Men
spørgsmålet er, om dette kan adskilles og om det er muligt at gennemskue
den påvirkning det giver. Mange fødende kvinder oplever ikke kun at
blive tilbudt akupunktur, men også at der under fødslen afspilles New
Age musik og gives zoneterapi. En sådan atmosfære vil jeg fraråde enhver
fødende at opsøge.
Modsat vil en læge/jordemor, der lader sit arbejde “hellige ved Guds ord
og bøn”, kunne bruge akupunkturnåle på lige fod med alt andet apparatur
på fødestuen til hjælp og lindring for sine patienter. ( De vil ikke
forklare behandlingen med at kroppen skal åbnes for den kosmiske
livsenergi). Problemet er selvfølgelig, at de færreste skilter med disse
holdninger, men i den situation kan et konkret spørgsmål afklare meget.
Hvordan man skal stille sig i det enkelte tilfælde må derfor være en
personlig vurdering, men er du usikker, så lad nålene være, så
overbevisende resultater giver de trods alt heller ikke.
Denne teksten er hentet fra:
Utøvere
Det er ikke lett å kategorisere utøvere og
behandlingsformer innen samisk folkemedisin. Dette skyldes at det ikke
finnes noen felles utdanning, og fordi det ofte eksisterer
kombinasjoner av tro og erfaring. Utøverne har i tillegg ulik bakgrunn
og har tilegnet seg kunnskapen på forskjellig vis. Den enkelte
helbreder setter dermed sitt eget preg på de metoder de bruker til å
helbrede. De tradisjonelle helbredere eller lesere har gjerne et
kristent livssyn. De som står i en ny- religiøs sammenheng velger vi
her å kalle ny-sjaman eller healer. Fellesbetegnelsen er helbredere.
Det samiske navnet på en helbreder fra kysten er ”lavvi” mens en
helbreder fra innlandet har fått betegnelsen ”guvlar” .
Helbreder
Helbrederne sier at de har evner som de har fått på
forskjellige måter. Noen har fått evnene åpenbart gjennom en drøm, noen
har hørt og følt ting, og noen mener evnene er en gave de har fått
gjennom arv og opplæring av slektninger. Flere helbredere mener at
helbredelsen ikke skjer gjennom deres personlige krefter, men av ”Gud”
eller ”Den store ånd”.
Ny-sjaman
Sjamanen er en person som skal ha usedvanlige
krefter. Ved å gå inn i transe skal sjamanen være i stand til å oppnå
kontakt med overnaturlige krefter og slik kunne frigjøre den syke fra
sykdommen. Samisk ny- sjamanisme bygger på den før - kristne samiske
religionen. En ny-sjaman kan likevel ha en kristent grunnsyn. Enkelte
sjamaner bruker ulike ritualer og rituelle gjenstander som er knyttet
til denne.
Det er mange ulikheter mellom en før- kristen sjaman
og en ny-sjaman. Den viktigste forskjellen er kanskje at ny-sjamanen
ikke blir utpekt av en eldre, men selv velger å påta seg rollen.
Kunnskapen skapes av den enkelte utøver gjennom muntlige og skriftlige
kilder. Mange ny-sjamaner holder workshops, kurs og seminarer og
videreformidler på denne måten sin kunnskap til andre.
Healer
Å heale betyr å gjøre hel igjen. Healing er beskrevet i en egen artikkel. Les mer om healing her.
Leser
En leser er en person som har et religiøst forhold til
helbredelse gjennom bønn. Hensikten med å lese er at skriftens ord skal
kunne helbrede. De fleste bibelsitater og bønner som brukes av lesere i
dag har en klar kristen form. Noen ganger er det direkte sitat fra
Bibelen, for eksempel ”Fadervår”. Andre ganger kan bønnen bygge på
bibelske hendelser. Det forekommer også formularer med før - kristent
innhold. Uttrykket ”å bli lest på” betyr at man har oppsøkt eller vært
i kontakt med en leser for å bli helbredet.
En leser sies også
å kunne bringe ulykke over noe eller noen ved å ganne. Ganning skal
kunne skje ved hjelp av tankens kraft, og har vært og er en kjent
kunnskap blant samene. Ganning har ikke bare vært kunnskap helbredere
besitter, men noe også andre personer har kunnet utføre. Tradisjonelt
har ganning vært brukt for å helbrede eller løse opp i konflikter.
Å gå til behandler
Hvordan
første behandling blir, avhenger av hvilken type behandler du
kontakter. Noen har en registrert arbeidsplass man kan ringe til eller
komme innom for å avtale time. De som tar imot folk hjemme, har ofte et
eget konsultasjonsrom. Noen av disse behandlerne kan du avtale time
hos, mens hos andre må du møte opp for å stille deg i kø. Leseren
helbreder ikke store forsamlinger samtidig, men har konsultasjoner i
enerom eller via telefon. Den tradisjonelle leseren reiser ikke rundt
for å helbrede folk.
De som helbreder med bibelsitater eller
bønner ber ofte med stor intensitet. Noen helbredere kan berøre det
syke området, men dette er heller ikke nødvendig. Enkelte kan foreta
fjernhealing via telefon, noe som er veldig vanlig i dag. Da ber
behandleren ofte om fødselsdato og fødenavn til den personen det
gjelder. Noen kan også spørre om du er døpt. Andre personer kan ringe
på vegne av den syke, og da oppgis bare personalia og diagnose.
I
praksis kan det være slik at det blir sagt veldig lite i en
behandlingssituasjon fordi behandleren og klienten har en felles
kulturell kunnskap og bakgrunn. I samisk folkemedisin ligger kraften
ikke bare i ordet, men mye i tanken. Dette gjelder spesielt
behandleren, men kan også gjelde den som blir behandlet. Det er ikke
uvanlig at en behandler sies å skulle ha synske evner, og kan fortelle
noe som vil skje i framtida.Det blir sjelden stilt krav om å ha noen
bestemt religiøs oppfatning eller tro for å kunne bli behandlet av en
samisk helbreder.
Diagnostikk
Begrepet
diagnostisering er ikke alltid helt rett å bruke, fordi det i samisk
folkemedisin snarere er snakk om en slags spådomskunst. Å finne årsak
til sykdom dreier seg ofte om å framskaffe et tegn fra maktene, eller
de overnaturlige kreftene som man setter sykdommen i sammenheng med.
Dog var det ofte slik at den som ønsket å bli behandlet, selv mente å
kjenne diagnosen.
For å finne ut hvor sykdommen kommer fra har
samene brukt mye det såkalte Steinbadet. De viktigste hjelpemidlene her
er tre steiner som blir hentet på forskjellige steder. En i fjæra, en
fra kirkegården og en tredje fra en haug. Hver av steinene skal virke
sykdomsfremkallende på mennesker. Steinen fra haugen representerer
”makter” tilhørende de underjordiske eller haugfolket (gufithar på
samisk), steinen fra fjæra representerer draugen, (de som døde på havet
der kroppen går igjen), og steinen fra kirkegården representerer de
døde på landjorden. Av og til er disse forklaringene mer abstrakte. De
kan også representere åndene i lufta, fra vann og fra jorda dersom
steinene hentes fra disse plassene.
De utvalgte steinene blir
varmet opp i ilden, før de blir sluppet i vann. Den steinen det da
syder eller freser mest rundt, viser til den ”makten” som skal være
årsaken til sykdommen. Behandlingen går så ut på å legge den steinen
som freste mest mot det syke stedet, lese et helbredelsesformular, og
så legge steinen tilbake der man hadde hentet den. Åndene som
forårsaket sykdommen skal på denne måten bli sendt tilbake der de kom
fra. Etter teorien skal da den syke kunne bli frisk.
Behandlingen
I tillegg til healing og lesing har det innen samiske folkemedisinen
vært benyttet behandlingsmetoder som massasje, kopping, årelating,
moxabrenning og ofring.
Andre vanlige brukte midler som kunne bli kombinert med healing og
lesing kan deles i fire grupperinger. Dette er midler fra planter, dyr,
mennesker og andre produkter.
Det eksisterer ingen fullgod oversikt over hvilke av disse midlene og metodene i samisk folkemedisin som fortsatt er i bruk.
Massasje
Massasje opplyses å ha vært brukt med gode
resultater og bruken vitner om gode kunnskaper i menneskets anatomi.
Massasje har bl.a. vært benyttet ved ryggsmerter, fordøyelsesbesvær,
hodepine, kolikk, tannsmerter, revmatisme med mer. Punkter i hodet ble
trykket og massert ved hodepine. Det finnes tilsvarende kinesiske
akupunkturpunkter som brukes mot de samme lidelsene. Les mer om
massasje i egen artikkel her.
Kopping
Kopping er
en metode som benytter undertrykk for å skulle bedre sirkulasjonen i
kroppen, samt redusere muskelspenninger og smerter i muskulaturen. Et
horn eller glass brukes til å lage vakuum i huden til den hever seg.
Hornet fjernes deretter samtidig som et lite hull i huden lages for at
blodet skal kunne suges ut. Kopping brukes ved smertetilstander og ved
hevelser, og som oftest koppsuges det stedet hevelsen sitter. Alle
typer blå flekker skal kunne koppes på flekken og deretter suges ut med
koppehorn. Kopping regnes som en effektiv metode for å lege smerter og
for å øke blodsirkulasjonen. Det finnes fortsatt folk i samiske bygder
som driver med kopping. Kopping er en kjent folkemedisinsk teknikk fra
en rekke land, blant annet Kina.
Sneppert til bruk ved årelating. Foto: Adnan Icagic. Tromsø Museum - Universitetsmuseet.
Årelating
Ved årelating åpnes en vene for å tappe ut blod, og
kan derfor anses som et medisinsk inngrep. Hensikten var å kvitte seg
med ”sykt” blod, som man mente framkalte sykdom. I motsetning til
kopping mente man i samisk folkemedisin at det beste blodet rant ut ved
å stikke hull på blå flekker. Derfor valgte man å sette hull andre
steder på kroppen. Årelating er en kjent folkemedisinsk teknikk fra
blant annet østlige kulturer.
Moxabrenning
Moxibusjon regnes for å ha sin opprinnelse i
Kina og brukes over hele det nordlige Eurasia fra Stillehavet i øst til
de samiske områder i vest. Moxabrenning innebar brenning av knusk på
hud. Knusk er en tørket svært brennbar sopp som (her i Norden) bl.a
vokser på bjørk og bøk. Dette sies å brenne raskt ved lav temperatur og
ble brent på huden for å stimulere det immunsystemet og de meridianene og nervene som er knyttet til de valgte punktene.
Et mye brukt sted for moxabrenning hos samene har vært det høyeste
punktet på muskelen mellom tommel og pekefinger. Dette tilsvarer et av
tykktarmpunktene i den kinesiske akupunkturlæren. Ifølge
akupunkturteorien regnes dette punktet for å ha allmenn stimulerende
effekt. I tillegg til å ha innvirkning på tykktarmen, mente man at det
også virket smertedempende på kjevepartiet. Samene brant derfor moxa
mot tannpine, leddverk, revmatisme og hodepine.
Metoden brukes fortsatt til medisinske formål, men moderne varianter gjør istedenfor bruk av varmelamper.
Les mer om akupunktur her.
Ofring
For å fjerne sykdommer kunne samene også ofre til
sykdoms- og dødsdemonen Rota. Ved å ofre til en seide (et gudebilde i
stein som ligger på en sentral offerplass) kunne en bli frisk eller
forebygge sykdom. Lokale variasjoner eksisterte, men det er grunn til å
tro at seidene ble ofret til på bestemte måter og innenfor en felles
forståelse for gudsdyrkelse. Allikevel blir den tolket som en lite
helhetlig lære. Naturen ble betraktet som levende og med sjel, slik at
fjell, steinblokker og innsjøer hadde liv og kunne være til hjelp for
mennesker hvis man tilba dem og ofret til dem. Det var en naturreligion
som også var polyteistisk, som innebærer at man trodde på og dyrket
flere guder. Dermed aksepterte man flere ”skjebnebestemmere” som kunne
påføre og/ eller fjerne sykdom.
Midler fra planter
Urter og planteprodukter har vært svært
utbredt i samisk folkemedisin. Bruksområdene og virkningene er tildels
i samsvar med det vi kjenner til idag. Innvortes ble plantene brukt som
te eller som inhalasjoner, mens plantene utvortes ble brukt som
kroppsbad eller påsmøring på huden. Noen planter ble brukt som
forebyggende middel på grunn av sitt rike innhold av mineraler og
vitaminer. Enkelte planter har vært brukt som godteri, i matlaging som
grønnsak i salat, som smakstilsetning i snaps og som nytelesmiddel i
tillegg til å være en medisinplante. Urter og planter har vært vanlig
bruk mot ulike plager som selvhjelp. Mer kompliserte tilfeller har
gjerne blitt overlatt til en sjaman eller til spesielt urtekyndige. I
boka ”Samenes folkemedisin” er det listet opp over 150 legemidler som
har vært vanlig å bruke.
Midler fra dyr
Reinen har naturlig nok vært mye brukt blant
samene. Blod, horn, hår, kjøtt, lever, ost, skinn og vom har vært brukt
mot ulike sykdommer (NOU 1998:21).
Kokte reinklauver ble brukt for å kurere forstoppelse, gjerne sammen
med margebein. Bjørnefett ble brukt som salve og benyttet ved isjas og
gikt. Reinost var et middel som i tillegg til å bli spist ble smurt på
huden ved frostskader. Urin fra reinsdyr ble brukt ved snøblindhet og
stær, eller innvortes mot bendelorm. Det ble også brukt organer eller
deler av organer og væsker (som blod og melk) fra både sel, bjørn,
bever, slange, hund, rype, ravn og frosk.
Midler fra mennesker
Fra mennesker har hårstrå, morsmelk,
urin og blod vært brukt ved ulike lidelser. Urinen ble for eksempel
brukt mot hoste, halsvonde og alkoholforgiftning. Øreverk ble behandlet
med både urin og morsmelk. Morsmelk skulle i tillegg være godt som
rensende middel og ved øyelidelser.
Andre produkter og metoder
Produkter som kull, sot, ulike
metaller, snø, sjøvann, leire, ull og ulltråd har samene brukt som
helsebringende eller kurerende midler. Kvikksølv eller avskrap fra sølv
ble spist ved beinbrudd. Man trodde at metallet ville finne veien til
bruddet og lodde beinet sammen. Kvikksølv ble også spist av kvinner som
ikke ønsket å få flere barn.
Hva koster det å gå til en samisk behandler?
Moderne
sjamaner tar betaling. Timeprisen vil variere, og kan være på mellom
400-600 kr, der den første timen kan koste mer. Mange ny-sjamaner
arrangerer også kurs, og prisen på disse varierer etter hvor lenge de
varer, men du må regne med ca 2000 kr. Prisen på en behandling hos en
samisk healer varierer. I gjennomsnitt koster det mellom 400-600
kroner. Det er vanlig at første time varer lenger enn oppfølgende timer
og kan være dyrere. Noen healere tar seg ikke betalt mens andre tar
imot gaver.
Tradisjonelle lesere tar normalt ikke betaling. Noen tar imot gaver dersom man ønsker å gi dette.
Noen helbredere som annonserer i aviser tar telefontakster som gjerne
står oppgitt. Andre helbredere sier de ikke tar betaling for det de
utøver, men tiden dette tar.
Sykdomsforståelse
Et gammelt samisk ordtak sier:
”Du skal gå til doktoren for å finne ut hva som feiler deg, men du skal gå til leseren for å bli frisk.”
De
tradisjonelle samiske behandlerne oppfatter seg som regel ikke som
motsetninger til utøvere av skolemedisinen. Slik de ser det er det
andre aspekter ved sykdommen de tar seg av enn de legen tar seg av:
Legen skal ta seg av de rent medisinske sidene ved sykdommen. Derfor er
det ikke uvanlig at folk som går til tradisjonelle samiske behandlere
oppfordres til å søke hjelp hos legen dersom de ikke allerede har gjort
det.
Selv om de skulle føle seg bedre etter en behandling av en
helbreder, oppfordres klienten ofte til å fortsette med den
skolemedisinske behandlingen. De som har vokst opp med den
folkemedisinske praksis setter ikke den ene opp mot den andre, men
benytter både lege og healer. Skolemedisinen tar seg av de ”kroppslige”
sidene med behandlingen, mens behandleren innen samisk folkemedisin tar
seg av den ”åndelige” siden.
Samiske folkemedisinere verken
opphever eller bagatelliserer medisinske diagnoser. Ofte gir de en
annen tolkning av skolemedisinens behandling. Sykdommen er den samme,
men de kan hevde at den har en annen årsak. Den offentlige
helsetjenesten er til tross for dette en viktig del av det samiske
samfunnet, og det synes ikke som det eksisterer større konflikter
mellom de to tilbud og systemer, verken fra utøversiden eller hos
klientene.Innenfor samisk folkemedisin henter produktene ofte en viktig
del av sin kraft gjennom de ritualer som helbredelsen omgis av, selv om
produktene anses å være virksomme i seg selv gjennom spising,
inhalering eller påsmøring.
Sykdom oppfattes som mer enn "fysiologiske feil"
Sykdom
er hos samene blitt oppfattet som straff eller noe sendt av åndelige
krefter, av mennesker eller naturen. Skulle sykdommen fordrives, måtte
tilsvarende motkrefter til. Et viktig samisk prinsipp er at sykdom er
noe man kjemper med- ikke mot. Samene har oppfattet sykdom som noe mer
enn fysiologiske ”feil” i menneskekroppen. For eksempel kan sykdom angå
hendelser og verdier som har sentral plass i livet til den syke.
Sykdom
kan knyttes sammen med forholdet den syke har til sine medmennesker,
til økonomiske og ernæringsmessige forhold, sosiale forhold,
yrkesforhold osv. Sykdommen kan også knyttes sammen med
trosforestillinger eller livssyn. Mente man at sykdommen skyldtes
trolldom fra en same (ganning), var det sikrest å søke hjelp hos en
samisk helbreder. Man gikk ut fra at han/hun behersket disse kreftene
best.
Runebom. Foto: Mari Karlstad. Tromsø Museum - Universitetsmuseet
Ifølge gamle skrifter trodde samene at mennesket har to eller
flere sjeler: en kroppssjel som er bundet til kroppen og en frisjel,
ikke knyttet til kroppen. I samisk religiøs forståelse kan sykdom komme
av at sjelen blir fanget av en fiendtlig kraft. For eksempel kan sjelen
være fanget i en annen verden. Helbredelsen skjer ved at sjelen befris
av en sjaman, som skal ha den nødvendige kraft til dette.
En
annen fortolkning av sykdom i samisk folkemedisin kunne være at det
dreide seg om ubalanse i selve menneskekroppen. I slike tilfeller blir
menneskekroppen oppfattet som et mikrokosmos, der det må opprettes
balanse. Slik tenkning er sentral i for eksempel blodstoppingsformlene:
En alvorlig blødning oppfattes som en alvorlig ubalanse i kroppen, der
livskraften (blodet) renner ut.
Kunnskapen om å helbrede er
hemmelig. For eksempel finnes regler for at de ordene som brukes for å
stoppe blod ikke må læres bort til mer enn en eller tre andre. Ordene
må dessuten alltid overleveres fra en eldre person til en yngre. Ordene
må gjentas nøyaktig slik de er lært, og man må forholde seg til ordene
på en alvorlig og ærbødig måte, ellers vil de ikke virke.
