- FOLKEMEDISIN
 -
Denne teksten er hentet fra:


Kan akupunktur forenes med kristendommen?

Kan akupunktur forenes med kristendom?
Spørgsmål:
Hvordan bør man som kristen forholde sig til akupunktur?
Hvad skal man gøre hvis man er blevet behandlet med akupunktur?
Hvordan skal man forholde sig til akupunktur brugt rent medicinsk, f.eks. som smertelindring i forbindelse med en fødsel?
Svar:
Akupunktur og taoismen
Akupunktur er en del af den traditionelle kinesiske medicin (TCM), der bygger på taoismen, en flere tusind år gammel kinesisk religion, som er hedensk og har rod i okkultisme. Tao har to ansigter - yin og yang. De er hinandens modsætninger, men alligevel et. I modsætning til Bibelens lære om lyset og mørket, om Gud, der har overvundet Satan, lærer taoismen, at det gode og det onde udspringer af samme kilde, den universielle livsenergi chi. I hele universet er chi til stadighed i bevægelse mellem polerne yin og yang. I den menneskelige krop flyder chi angiveligt i tolv usynlige meridianer, der hver især har forbindelse til forskellige organer. Meridianerne har ikke nogen fysisk baggrund - det er ikke nerve-, blod- eller lymfebaner.

Sundhed og kosmisk livsenergi
Ifølge dette østlige menneskesyn opnår man sundhed gennem erkendelse, åbenhed og modtagelse af den kosmiske livsenergi. Sygdom fremkaldes af manglende balance i energisystemet, der kan skyldes en forkert levevis i dette eller et tidligere liv. Vejen til sundhed består derfor i at genoprette harmonien og få energien til at flyde frit. Dette gøres bl.a. ved akupunkturen, hvor man stikker forskellige typer af tynde nåle ind i kroppen på særlige steder langs de usynlige meridianer (akupunkturpunkter).

Hvordan virker akupunktur?
Der er tre mulige forklaringer på, hvordan akupunktur virker:

1: Ved okkult påvirkning.
I østen har akupunkturen overlevet som behandlingsmetode i over 2000 år fordi den virker! Den østlige mystik har skabt en stor åbenhed over for det overnaturlige, der gør befolkningen modtagelig for spiritistisk påvirkning fra behandlere. Dette er antagelig den vigtigste forklaring på, hvorfor akupunkturen i østen i alt faldt indtil videre kan fremvise langt større behandlingssucces end i vesten.

2: Ved placeboeffekt.
Det er et kendt medicinsk fænomen, at en fast tro på, at en behandling virker, i sig selv er nok til at fremkalde en effekt. Dette forstærkes af det personlige engagement og den personlige interesse, der ofte karakteriserer alternative behandlere til forskel fra behandlere i det traditionelle system, hvor tidspres og sterile omgivelser kan virke skræmmende.

3: Ved rent fysiologiske mekanismer.
Ved smertelindring er der en oplagt medicinsk forklaring på akupunkturens effekt, nemlig at nålenes påvirkning af nerverne i huden afleder/blokerer for smerteimpulsen. Det er det man oplever, når man puster på en finger, der har været i klemme og som den fødende oplever når manden masserer hende over lænden under veerne. Der er ingen medicinsk forklaring på andre akupunkturresultater end de smertelindrende. I den vestlige verden er der fortrinsvis lavet undersøgelser af den smertelindrende effekt. Et pilotprojekt på Skejby Sygehus har for nylig vist, at 67% oplever positiv smertelindring ved akupunktur under fødsel.

Hvordan forholde sig som kristen?
Traditionel kinesisk medicin bygger på et hedensk menneskesyn og dette at lade sig behandle med klassisk akupunktur er at underlægge sig en anden magt end Guds. Som kristen er man ikke upåvirkelige overfor det menneskesyn behandlingen udspringer af - og slet ikke i det øjeblik behandlingen evt. virker, for hvem vender man da sin taknemmelighed imod, og hvis råd vil man da følge?
Behandlingen har ikke kun til formål, at give klienten en konkret fysisk helbredelse, men også at give en
åndelig, helhedsorienteret helbredelse.
Behandlingen fører derfor ofte flere andre elementer med sig - meditation, massage og f.eks. en kostplan - som alle har det formål at genoprette, rense og give energien frit løb. Resultatet kan være, at man blive fanget i et net af handlemønstre og en ensidigt fokusering på sig selv.
Er det din situation, da bed Gud om tilgivelse, og bed Ham om igen at være Herre i dit liv. Hvis du oplever vanskeligheder ved bøn og bibellæsning, da kontakt din præst eller en anden sjælesørger, der kan hjælpe dig fri af den påvirkning, du har været udsat for.

Men hvad så med smertlindring f.eks. under en fødsel?
Paulus skriver til Timotheus: “For alt, hvad Gud har skabt, er godt og skal ikke forkastes, når man tager imod det med tak; for det helliges ved Guds ord og ved bøn.”
Gud har skabt os med en evne til at lindre smerte, og om dette gøres med hånden, med et varmetæppe eller med små nåle er ikke det afgørende. Det afgørende er, “at det helliges ved Guds ord og ved bøn”. Det er altså ikke nålene, men den
åndelige dimension
, der gør forskellen - om vi kan bruge det eller ej.
Danske akupunkturudøvende jordemødre har
ikke
taget afstand fra TCM, selv om den kun betragtes som teknik og ikke som religion. Men spørgsmålet er, om dette kan adskilles og om det er muligt at gennemskue den påvirkning det giver. Mange fødende kvinder oplever ikke kun at blive tilbudt akupunktur, men også at der under fødslen afspilles New Age musik og gives zoneterapi. En sådan atmosfære vil jeg fraråde enhver fødende at opsøge.
Modsat vil en læge/jordemor, der lader sit arbejde “hellige ved Guds ord og bøn”, kunne bruge akupunkturnåle på lige fod med alt andet apparatur på fødestuen til hjælp og lindring for sine patienter. ( De vil ikke forklare behandlingen med at kroppen skal åbnes for den kosmiske livsenergi). Problemet er selvfølgelig, at de færreste skilter med disse holdninger, men i den situation kan et konkret spørgsmål afklare meget.
Hvordan man skal stille sig i det enkelte tilfælde må derfor være en personlig vurdering, men er du usikker, så lad nålene være, så overbevisende resultater giver de trods alt heller ikke.

Denne teksten er hentet fra:



Utøvere
Det er ikke lett å kategorisere utøvere og behandlingsformer innen samisk folkemedisin. Dette skyldes at det ikke finnes noen felles utdanning, og fordi det ofte eksisterer kombinasjoner av tro og erfaring. Utøverne har i tillegg ulik bakgrunn og har tilegnet seg kunnskapen på forskjellig vis. Den enkelte helbreder setter dermed sitt eget preg på de metoder de bruker til å helbrede. De tradisjonelle helbredere eller lesere har gjerne et kristent livssyn. De som står i en ny- religiøs sammenheng velger vi her å kalle ny-sjaman eller healer. Fellesbetegnelsen er helbredere. Det samiske navnet på en helbreder fra kysten er ”lavvi” mens en helbreder fra innlandet har fått betegnelsen ”guvlar” .


Helbreder
Helbrederne sier at de har evner som de har fått på forskjellige måter. Noen har fått evnene åpenbart gjennom en drøm, noen har hørt og følt ting, og noen mener evnene er en gave de har fått gjennom arv og opplæring av slektninger. Flere helbredere mener at helbredelsen ikke skjer gjennom deres personlige krefter, men av ”Gud” eller ”Den store ånd”.

Ny-sjaman
Sjamanen er en person som skal ha usedvanlige krefter. Ved å gå inn i transe skal sjamanen være i stand til å oppnå kontakt med overnaturlige krefter og slik kunne frigjøre den syke fra sykdommen. Samisk ny- sjamanisme bygger på den før - kristne samiske religionen. En ny-sjaman kan likevel ha en kristent grunnsyn. Enkelte sjamaner bruker ulike ritualer og rituelle gjenstander som er knyttet til denne.
Det er mange ulikheter mellom en før- kristen sjaman og en ny-sjaman. Den viktigste forskjellen er kanskje at ny-sjamanen ikke blir utpekt av en eldre, men selv velger å påta seg rollen. Kunnskapen skapes av den enkelte utøver gjennom muntlige og skriftlige kilder. Mange ny-sjamaner holder workshops, kurs og seminarer og videreformidler på denne måten sin kunnskap til andre.

Healer
Å heale betyr å gjøre hel igjen. Healing er beskrevet i en egen artikkel. Les mer om healing her.

Leser
En leser er en person som har et religiøst forhold til helbredelse gjennom bønn. Hensikten med å lese er at skriftens ord skal kunne helbrede. De fleste bibelsitater og bønner som brukes av lesere i dag har en klar kristen form. Noen ganger er det direkte sitat fra Bibelen, for eksempel ”Fadervår”. Andre ganger kan bønnen bygge på bibelske hendelser. Det forekommer også formularer med før - kristent innhold. Uttrykket ”å bli lest på” betyr at man har oppsøkt eller vært i kontakt med en leser for å bli helbredet.
En leser sies også å kunne bringe ulykke over noe eller noen ved å ganne. Ganning skal kunne skje ved hjelp av tankens kraft, og har vært og er en kjent kunnskap blant samene. Ganning har ikke bare vært kunnskap helbredere besitter, men noe også andre personer har kunnet utføre. Tradisjonelt har ganning vært brukt for å helbrede eller løse opp i konflikter.

Å gå til behandler
Hvordan første behandling blir, avhenger av hvilken type behandler du kontakter. Noen har en registrert arbeidsplass man kan ringe til eller komme innom for å avtale time. De som tar imot folk hjemme, har ofte et eget konsultasjonsrom. Noen av disse behandlerne kan du avtale time hos, mens hos andre må du møte opp for å stille deg i kø. Leseren helbreder ikke store forsamlinger samtidig, men har konsultasjoner i enerom eller via telefon. Den tradisjonelle leseren reiser ikke rundt for å helbrede folk.
De som helbreder med bibelsitater eller bønner ber ofte med stor intensitet. Noen helbredere kan berøre det syke området, men dette er heller ikke nødvendig. Enkelte kan foreta fjernhealing via telefon, noe som er veldig vanlig i dag. Da ber behandleren ofte om fødselsdato og fødenavn til den personen det gjelder. Noen kan også spørre om du er døpt. Andre personer kan ringe på vegne av den syke, og da oppgis bare personalia og diagnose.
I praksis kan det være slik at det blir sagt veldig lite i en behandlingssituasjon fordi behandleren og klienten har en felles kulturell kunnskap og bakgrunn. I samisk folkemedisin ligger kraften ikke bare i ordet, men mye i tanken. Dette gjelder spesielt behandleren, men kan også gjelde den som blir behandlet. Det er ikke uvanlig at en behandler sies å skulle ha synske evner, og kan fortelle noe som vil skje i framtida.Det blir sjelden stilt krav om å ha noen bestemt religiøs oppfatning eller tro for å kunne bli behandlet av en samisk helbreder.

Diagnostikk
Begrepet diagnostisering er ikke alltid helt rett å bruke, fordi det i samisk folkemedisin snarere er snakk om en slags spådomskunst. Å finne årsak til sykdom dreier seg ofte om å framskaffe et tegn fra maktene, eller de overnaturlige kreftene som man setter sykdommen i sammenheng med. Dog var det ofte slik at den som ønsket å bli behandlet, selv mente å kjenne diagnosen.
For å finne ut hvor sykdommen kommer fra har samene brukt mye det såkalte Steinbadet. De viktigste hjelpemidlene her er tre steiner som blir hentet på forskjellige steder. En i fjæra, en fra kirkegården og en tredje fra en haug. Hver av steinene skal virke sykdomsfremkallende på mennesker. Steinen fra haugen representerer ”makter” tilhørende de underjordiske eller haugfolket (gufithar på samisk), steinen fra fjæra representerer draugen, (de som døde på havet der kroppen går igjen), og steinen fra kirkegården representerer de døde på landjorden. Av og til er disse forklaringene mer abstrakte. De kan også representere åndene i lufta, fra vann og fra jorda dersom steinene hentes fra disse plassene.
De utvalgte steinene blir varmet opp i ilden, før de blir sluppet i vann. Den steinen det da syder eller freser mest rundt, viser til den ”makten” som skal være årsaken til sykdommen. Behandlingen går så ut på å legge den steinen som freste mest mot det syke stedet, lese et helbredelsesformular, og så legge steinen tilbake der man hadde hentet den. Åndene som forårsaket sykdommen skal på denne måten bli sendt tilbake der de kom fra. Etter teorien skal da den syke kunne bli frisk.

Behandlingen
I tillegg til healing og lesing har det innen samiske folkemedisinen vært benyttet behandlingsmetoder som massasje, kopping, årelating, moxabrenning og ofring.
Andre vanlige brukte midler som kunne bli kombinert med healing og lesing kan deles i fire grupperinger. Dette er midler fra planter, dyr, mennesker og andre produkter.
Det eksisterer ingen fullgod oversikt over hvilke av disse midlene og metodene i samisk folkemedisin som fortsatt er i bruk.

Massasje
Massasje opplyses å ha vært brukt med gode resultater og bruken vitner om gode kunnskaper i menneskets anatomi. Massasje har bl.a. vært benyttet ved ryggsmerter, fordøyelsesbesvær, hodepine, kolikk, tannsmerter, revmatisme med mer. Punkter i hodet ble trykket og massert ved hodepine. Det finnes tilsvarende kinesiske akupunkturpunkter som brukes mot de samme lidelsene. Les mer om massasje i egen artikkel her.

Kopping
Kopping er en metode som benytter undertrykk for å skulle bedre sirkulasjonen i kroppen, samt redusere muskelspenninger og smerter i muskulaturen. Et horn eller glass brukes til å lage vakuum i huden til den hever seg. Hornet fjernes deretter samtidig som et lite hull i huden lages for at blodet skal kunne suges ut. Kopping brukes ved smertetilstander og ved hevelser, og som oftest koppsuges det stedet hevelsen sitter. Alle typer blå flekker skal kunne koppes på flekken og deretter suges ut med koppehorn. Kopping regnes som en effektiv metode for å lege smerter og for å øke blodsirkulasjonen. Det finnes fortsatt folk i samiske bygder som driver med kopping. Kopping er en kjent folkemedisinsk teknikk fra en rekke land, blant annet Kina.


Sneppert til bruk ved årelating. Foto: Adnan Icagic. Tromsø Museum - Universitetsmuseet.

Årelating
Ved årelating åpnes en vene for å tappe ut blod, og kan derfor anses som et medisinsk inngrep. Hensikten var å kvitte seg med ”sykt” blod, som man mente framkalte sykdom. I motsetning til kopping mente man i samisk folkemedisin at det beste blodet rant ut ved å stikke hull på blå flekker. Derfor valgte man å sette hull andre steder på kroppen. Årelating er en kjent folkemedisinsk teknikk fra blant annet østlige kulturer.

Moxabrenning
Moxibusjon regnes for å ha sin opprinnelse i Kina og brukes over hele det nordlige Eurasia fra Stillehavet i øst til de samiske områder i vest. Moxabrenning innebar brenning av knusk på hud. Knusk er en tørket svært brennbar sopp som (her i Norden) bl.a vokser på bjørk og bøk. Dette sies å brenne raskt ved lav temperatur og ble brent på huden for å stimulere det immunsystemet og de meridianene og nervene som er knyttet til de valgte punktene.
Et mye brukt sted for moxabrenning hos samene har vært det høyeste punktet på muskelen mellom tommel og pekefinger. Dette tilsvarer et av tykktarmpunktene i den kinesiske akupunkturlæren. Ifølge akupunkturteorien regnes dette punktet for å ha allmenn stimulerende effekt. I tillegg til å ha innvirkning på tykktarmen, mente man at det også virket smertedempende på kjevepartiet. Samene brant derfor moxa mot tannpine, leddverk, revmatisme og hodepine.
Metoden brukes fortsatt til medisinske formål, men moderne varianter gjør istedenfor bruk av varmelamper.
Les mer om akupunktur her.

Ofring
For å fjerne sykdommer kunne samene også ofre til sykdoms- og dødsdemonen Rota. Ved å ofre til en seide (et gudebilde i stein som ligger på en sentral offerplass) kunne en bli frisk eller forebygge sykdom. Lokale variasjoner eksisterte, men det er grunn til å tro at seidene ble ofret til på bestemte måter og innenfor en felles forståelse for gudsdyrkelse. Allikevel blir den tolket som en lite helhetlig lære. Naturen ble betraktet som levende og med sjel, slik at fjell, steinblokker og innsjøer hadde liv og kunne være til hjelp for mennesker hvis man tilba dem og ofret til dem. Det var en naturreligion som også var polyteistisk, som innebærer at man trodde på og dyrket flere guder. Dermed aksepterte man flere ”skjebnebestemmere” som kunne påføre og/ eller fjerne sykdom.

Ballblom(lat.Trollius europaeus). Planten ble benyttet i medisinsk sammenheng. Foto:"Ballblom" av randihausken med Creative-Commons lisens.

Midler fra planter
Urter og planteprodukter har vært svært utbredt i samisk folkemedisin. Bruksområdene og virkningene er tildels i samsvar med det vi kjenner til idag. Innvortes ble plantene brukt som te eller som inhalasjoner, mens plantene utvortes ble brukt som kroppsbad eller påsmøring på huden. Noen planter ble brukt som forebyggende middel på grunn av sitt rike innhold av mineraler og vitaminer. Enkelte planter har vært brukt som godteri, i matlaging som grønnsak i salat, som smakstilsetning i snaps og som nytelesmiddel i tillegg til å være en medisinplante. Urter og planter har vært vanlig bruk mot ulike plager som selvhjelp. Mer kompliserte tilfeller har gjerne blitt overlatt til en sjaman eller til spesielt urtekyndige. I boka ”Samenes folkemedisin” er det listet opp over 150 legemidler som har vært vanlig å bruke.

Midler fra dyr
Reinen har naturlig nok vært mye brukt blant samene. Blod, horn, hår, kjøtt, lever, ost, skinn og vom har vært brukt mot ulike sykdommer (NOU 1998:21). Kokte reinklauver ble brukt for å kurere forstoppelse, gjerne sammen med margebein. Bjørnefett ble brukt som salve og benyttet ved isjas og gikt. Reinost var et middel som i tillegg til å bli spist ble smurt på huden ved frostskader. Urin fra reinsdyr ble brukt ved snøblindhet og stær, eller innvortes mot bendelorm. Det ble også brukt organer eller deler av organer og væsker (som blod og melk) fra både sel, bjørn, bever, slange, hund, rype, ravn og frosk.

Midler fra mennesker
Fra mennesker har hårstrå, morsmelk, urin og blod vært brukt ved ulike lidelser. Urinen ble for eksempel brukt mot hoste, halsvonde og alkoholforgiftning. Øreverk ble behandlet med både urin og morsmelk. Morsmelk skulle i tillegg være godt som rensende middel og ved øyelidelser.
Andre produkter og metoder
Produkter som kull, sot, ulike metaller, snø, sjøvann, leire, ull og ulltråd har samene brukt som helsebringende eller kurerende midler. Kvikksølv eller avskrap fra sølv ble spist ved beinbrudd. Man trodde at metallet ville finne veien til bruddet og lodde beinet sammen. Kvikksølv ble også spist av kvinner som ikke ønsket å få flere barn.
Hva koster det å gå til en samisk behandler?
Moderne sjamaner tar betaling. Timeprisen vil variere, og kan være på mellom 400-600 kr, der den første timen kan koste mer. Mange ny-sjamaner arrangerer også kurs, og prisen på disse varierer etter hvor lenge de varer, men du må regne med ca 2000 kr. Prisen på en behandling hos en samisk healer varierer. I gjennomsnitt koster det mellom 400-600 kroner. Det er vanlig at første time varer lenger enn oppfølgende timer og kan være dyrere. Noen healere tar seg ikke betalt mens andre tar imot gaver.
Tradisjonelle lesere tar normalt ikke betaling. Noen tar imot gaver dersom man ønsker å gi dette.
Noen helbredere som annonserer i aviser tar telefontakster som gjerne står oppgitt. Andre helbredere sier de ikke tar betaling for det de utøver, men tiden dette tar.

Sykdomsforståelse


Et gammelt samisk ordtak sier:
”Du skal gå til doktoren for å finne ut hva som feiler deg, men du skal gå til leseren for å bli frisk.”
De tradisjonelle samiske behandlerne oppfatter seg som regel ikke som motsetninger til utøvere av skolemedisinen. Slik de ser det er det andre aspekter ved sykdommen de tar seg av enn de legen tar seg av: Legen skal ta seg av de rent medisinske sidene ved sykdommen. Derfor er det ikke uvanlig at folk som går til tradisjonelle samiske behandlere oppfordres til å søke hjelp hos legen dersom de ikke allerede har gjort det.
Selv om de skulle føle seg bedre etter en behandling av en helbreder, oppfordres klienten ofte til å fortsette med den skolemedisinske behandlingen. De som har vokst opp med den folkemedisinske praksis setter ikke den ene opp mot den andre, men benytter både lege og healer. Skolemedisinen tar seg av de ”kroppslige” sidene med behandlingen, mens behandleren innen samisk folkemedisin tar seg av den ”åndelige” siden.
Samiske folkemedisinere verken opphever eller bagatelliserer medisinske diagnoser. Ofte gir de en annen tolkning av skolemedisinens behandling. Sykdommen er den samme, men de kan hevde at den har en annen årsak. Den offentlige helsetjenesten er til tross for dette en viktig del av det samiske samfunnet, og det synes ikke som det eksisterer større konflikter mellom de to tilbud og systemer, verken fra utøversiden eller hos klientene.Innenfor samisk folkemedisin henter produktene ofte en viktig del av sin kraft gjennom de ritualer som helbredelsen omgis av, selv om produktene anses å være virksomme i seg selv gjennom spising, inhalering eller påsmøring.

Sykdom oppfattes som mer enn "fysiologiske feil"
Sykdom er hos samene blitt oppfattet som straff eller noe sendt av åndelige krefter, av mennesker eller naturen. Skulle sykdommen fordrives, måtte tilsvarende motkrefter til. Et viktig samisk prinsipp er at sykdom er noe man kjemper med- ikke mot. Samene har oppfattet sykdom som noe mer enn fysiologiske ”feil” i menneskekroppen. For eksempel kan sykdom angå hendelser og verdier som har sentral plass i livet til den syke.
Sykdom kan knyttes sammen med forholdet den syke har til sine medmennesker, til økonomiske og ernæringsmessige forhold, sosiale forhold, yrkesforhold osv. Sykdommen kan også knyttes sammen med trosforestillinger eller livssyn. Mente man at sykdommen skyldtes trolldom fra en same (ganning), var det sikrest å søke hjelp hos en samisk helbreder. Man gikk ut fra at han/hun behersket disse kreftene best.
Runebom. Foto: Mari Karlstad. Tromsø Museum - Universitetsmuseet
Ifølge gamle skrifter trodde samene at mennesket har to eller flere sjeler: en kroppssjel som er bundet til kroppen og en frisjel, ikke knyttet til kroppen. I samisk religiøs forståelse kan sykdom komme av at sjelen blir fanget av en fiendtlig kraft. For eksempel kan sjelen være fanget i en annen verden. Helbredelsen skjer ved at sjelen befris av en sjaman, som skal ha den nødvendige kraft til dette.
En annen fortolkning av sykdom i samisk folkemedisin kunne være at det dreide seg om ubalanse i selve menneskekroppen. I slike tilfeller blir menneskekroppen oppfattet som et mikrokosmos, der det må opprettes balanse. Slik tenkning er sentral i for eksempel blodstoppingsformlene: En alvorlig blødning oppfattes som en alvorlig ubalanse i kroppen, der livskraften (blodet) renner ut.

Kunnskapen om å helbrede er hemmelig. For eksempel finnes regler for at de ordene som brukes for å stoppe blod ikke må læres bort til mer enn en eller tre andre. Ordene må dessuten alltid overleveres fra en eldre person til en yngre. Ordene må gjentas nøyaktig slik de er lært, og man må forholde seg til ordene på en alvorlig og ærbødig måte, ellers vil de ikke virke.



Webside drives av  Vistaprint