- DEMONER

Demoner/onde ånder

Onde ånder er falne engler som tjener Satan. Det står i Bibelen, Åpenbaringen 12,9.Den store drake ble styrtet, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan og som forfører hele verden; han ble kastet ned på jorden og hans engler med ham.

Onde ånder har makt, men makten er begrenset av Gud. Det står i Bibelen, Markus 1,27. Alle ble forferdet og spurte hverandre: Hva er dette? En ny lære med makt og myndighet! Han befaler til og med de urene ånder, og de adlyder ham.

Jesus har makt over onde ånder. Det står i Bibelen, Lukas 4,35-36. Men Jesus talte strengt til ånden og sa: Ti stille, og far ut av ham! Den onde ånd rev mannen over ende midt iblant dem og fór ut av ham, men uten at han ble skadet. Da ble de alle grepet av forferdelse, og de sa til hverandre: Hva er dette for slags tale? Med makt og myndighet befaler han de urene ånder, og de farer ut.

På hvilken måte er onde ånder til stede i dag?

Fienden er usynlig, men kampen som pågår er like fullt virkelig og personlig. Det står i Bibelen, Efeserne 6,12.For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.

Hvis vi overgir oss til Gud og står imot Satan, har Satan ingen annen mulighet enn å stikke av. Det står i Bibelen, Jakob 4,7.Bøy dere da for Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere.

Hvem er Astarte?

Gjennom handel, kriger og annet samkvem spredte oldtidas myter og guder seg i forskjellige varianter og under nye navn over hele Midtøsten, For-orienten, Middelhavsområdet og Nord-Afrika. Dette gjelder også fortellinger om gudinner som Astarte.

Astarte var både en himmel- og kjærlighetsgudinne knyttet til den gamle himmelguden El (Eloim), en fruktbarhets- og krigsgudinne knyttet til fruktbarhetsguden Ba'al samt gudinne for underverdenen.

Demon ved navn Baal

Dictionnaire Infernals illustrasjon av Baal.

Baal, også stavet Bael, Baël (fransk), og Baell, er tidvis sett på som en demon i kristendommen. Dette er en mulig kilde til forvirring.

Fram til de arkeologiske utgravningene ved Ras Shamra og Ebla som avdekket tekster som forklarte den syriske panteon ble demonen Ba‘al Zebûb hyppig forvekslet med forskjellige semittiske ånder og guddommer ved navn Baal, hvor i en del kristne skrifter kan det være en referanse til en høytstående djevel eller til Satan selv.

I oldtidens verden til det persiske riket som de monoteistiske tankene etterhvert fikk tyngde, fra Indiahavet og til Middelhavet, ble dyrkelse av guddommer representert av idoler blitt avvist i favør av jødedommen. I Levanten ble slike idoler eller symboler på guddommen kalt for «ba’aler», hver av dem representerte en lokal åndegud eller «demon». Dyrkelsen av slike ånder ble avvist som umoralsk og mange var faktisk betraktet som onde og farlige.

Tidlige demonologer, uvitende om Hadad eller at «Ba'al» i Bibelen refererte til et hvilket som helst antall av lokale ånder, kom til å se på begrepet som refererende til kun en bestemt figur. Baal, vanligvis stavet «Bael» i denne konteksten, ble rangert som den første og den øverste kongen i Helvete, herskende over Østen. I henhold til en del forfattere er Baal en hertug med 66 legioner av demoner under sin kommando.

I løpet av den engelske puritanske tiden ble Baal sett på som enten i følge med Satan eller betraktet som hans nestkommanderende. I henhold til Francis Barrett, en engelsk okkultist, hadde han makt til å gjøre de som påkalte ham usynlige.

Mens den semittiske høyguden Ba'al Hadad ble avbildet som et menneske, en bukk, eller en okse, ble demonen Bael i svarteboktradisjonen sagt å opptre i formene av et menneske, en katt, en padde, eller i kombinasjoner av disse. En illustrasjon i Collin de PlancysDictionnaire Infernal (1818) plasserte hodene av tre vesener ganske kuriøst på et sett med edderkoppbein.

I 1979 videreførte Jeff Rovin forvirringen med The Fantasy Encyclopedia hvor demonen Astaroth fikk likheten til Baal, inkludert i en ny illustrasjon. Denne feilen har blitt gjengitt andre steder, som med en Bal-lignende Astaroth som nummer 102 i seiren Monster in My Pocket.

Ba'al Zebûb

Se hovedartikkel, Beelsebul

Beelsebul slik han er avbildet Collin de Plancy]s Dictionnaire Infernal (Paris, 1825).

En annen versjon av demonen Baal er Beelsebul, eller mer nøyaktig Ba‘al ZebûbBa‘al Zəbûb (hebraisk בעל-זבוב, Ba'al zvuv), som opprinnelig var navnet på en guddom dyrket i den filistiske byen Ekron. Betydningen av Ba‘al Zebûb kan bety «Herren av Zebûb» (Zebûbs herre), en referanse til et nå ukjent sted ved navn Zebûb, eller et ordspill til «Fluenes herre», zebûb er et hebraisk felles substantiv kristne skrifter ble Ba‘al Zebûb referert til som en demon eller djevel, ofte forvekslet med Beelsebul. I begge former kan den opptre som alternative navn for Satan eller kan opptre som en referanse til navn for en mindre djevel. Som med flere religioner er navnene på en hvilken som helst tidligere utenlandsk eller «hedensk» guddom ofte blitt synonymt med konseptet av en kontradiktorisk helhet. Demoniseringen av Ba‘al Zebûb førte til mye av den moderne religiøse personifiseringen av Satan som det motsatte eller fienden til den abrahamistiske Gud. eller som betyr «flue». Dette kan bety at hebreerne forsøkte å baktale og forringe guddommen til sine fiender. I senere

En del forskere har antydet at Ba'al Zebul egentlig betydde «herreprins» som bevisst ble endret av de som dyrket Jahve til Ba'al Zebub (Fluenes herre) for å latterliggjøre denne guddommen og protestere mot dyrkelsen av Ba'al Zebul.'

Referanser

^ Lancel, Serge (1997): Carthage, A History, ISBN 1577181034, s. 194
^ Nettbibelen: Første Kongebok 16:31
^ Nettbibelen: Andre Kongebok 10:26
^ Josephus: Antiquities 8.13.1
^ Nettbibelen: Første Kongebok, 16:31-33
^ Lancel, Serge (1997): Carthage, A History, ISBN 1577181034, s. 197
^ Lipinski, Edward (1992): Dictionnaire de la civilisation phenicienne et punique. ISBN 2-503-50033-1
^ Lancel, Serge (1997): Carthage, A History, ISBN 1577181034, s. 195
^ Nettbibelen: Første Kongebok, 18:21-40
^ Nettbibelen: Andre Kongebok, 23:5
^ Nettbibelen: Andre Kongebok, 10:22
^NIV Study Bible, utgitt av Zondervan

Eksterne lenker [rediger]

Wikisource: 1911 «Baal», artikkel i Encyclopædia Britannica, 1911.
Baal av Alan G. Hefner
The Catholic Encyclopedia, artikkel «Baal, Baalim»
Jewish Encyclopedia, artikler «Ba'al», «Ba'al-worship», «Ba'al-Ha-bayit» etc
Artikkel Baal (PDF) ved W. Robertson Smith og George Foot Moore i Encyclopædia Biblica, London, 1899. (Fortsatt ganske nøyaktig.)
Bartleby: American Heritage Dictionary: Semitic roots: bl.
Punic images of Baal Hammon, beskrivelse av puniske bilder av Baal Hammon
Iconography of Baal (PDF)
Rabbi Meir Baal Haneis

Baal eller Ba'al (arabisk: بعل, uttalt [ˈbaʕal]) (hebraisk: בעל, uttalt [ˈbaʕal]) (normalt stavet Baal på norsk) er en nordvest-semittisk tittel og hedersbetegnelse som betyr «herre» eller «mester» som ble benyttet for en rekke guder som var beskyttere av byer i Levanten eller Midt-Østen. Baal var beslektet med akkadiske Bēlu. En baalist betyr en som dyrker Baal.

Baal kan derfor referere til en hvilken som helst gud og til og med en menneskelig myndighetsperson; i en del tekster er det benyttet som en erstatning for Hadad, en semittisk gud for regn, torden, fruktbarhet og jordbruk, og herre av himmelen. Ettersom kun prester var tillatt å ytre seg om hans guddommelige navn, Hadad, ble Baal, som høflig tiltaleform benyttet isteden. Det er dog svært få, om noen, henvisning til Baal i Bibelen som referer til Hadad, en øverste gud over en samling av andre guder i himmelen, men referer isteden til et hvilket som helst antall av lokale ånder eller guddommer som ble dyrket via kultbilder, hver av dem kalt for ba'al, og vurdert i den hebraiske Bibelen i sammenhengen av en falsk gud.

Den hebraiske Bibelen er en fellesbetegnelse på de av bøkene i Bibelen som originalt ble skrevet på hebraisk, og på ukontroversielle kanoner. Uttrykket samsvarer i stor grad den jødiske Tanakh og det protestantiske gamle testamentet, men inkluderer ikke De deuterokanoniske bøker i det gamle testamentet brukt av Den romersk-katolske kirke. Uttrykket inkluderer ikke navn eller nummerert rekkefølge på bøkene, i motsetning til både Tanakh og Det gamle testamentet.

Beelsebul Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Beelsebul (Beelzebub) var i hebraisk mytologi en utvikling av Baalzebul og ett av de mange uttrykk hos den sammensatte guden Baals (Bael).

Beelsebul ble tilbedt i Kanaan av filisterne da hebreerne trengte inn i landet. Ifølge deres syn var Beelsebul en av mange falske guddommer og Beelsebul navn blir stundom fortsatt brukt som et navn på Satan. I Det nye testamente er Beelsebul demonenes overherre og blir også likestilt med Satan.

Istarporten i Pergamonmuseet i Berlin

Istar (eller Isjtar, Ištar, Ischtar, Ishtar, Ishhara, Irnini) var det akkadiske navnet for den gudinnen som av sumererne ble kalt Inanna. Istar var akkadernes viktigste gudinne.

Hun sies noen ganger å ha vært datter av måneguden Sin, andre ganger av Enlil Ea. Hun var både en fruktbarhetsgudinne og en krigsgudinne. I første rekke knyttes hun til kjærlighet og erotikk, og hun forbindes med flere elskere, særlig Tammuz. Hun representerte forskjellige kvinnelige egenskaper, og noen ganger ble hun fremstilt med et barn som en morsgudinne. I tilbedelsen inngikk tempelprostitusjon. eller

Istar, eller også Ashtart, er det vanligste navnet på den store morsgudinnen hos de semittiske folkeslagene, som av og til også kaltes Asherah. Grekerne assimilerte henne - under navnet Astarte - til Afrodite. I det vest-semititske panteon er hun guden Els make, der Ashtart er kultens hovedguddom. Det er for hennes skyld at den sakrale prostitusjonen praktiseres på høydene, der man, i tråd med den magiske tankegang, ved analogi forsøker å forøke jordens og buskapens fruktbarhet.